Kap. 10: Bygdeborger i en urolig tid

den
Over Asker kneiser Skaugumåsen stupbratt
på to av tre sider. Herfra var det lett å opp-
dage folk som kom med ufred.
I denne episoden av vår serie om Asker i år null, skal vi se nærmere på tre bygdeborgene vi har. Hva var de, hvorfor ble de anlagt der de ligger og hvilken betydning har de hatt?
For å finne svarene på disse spørsmålene har vi også denne gangen alliert oss med dyktige fagfolk.
Akkurat her vi står nå – på toppen av Skaugumåsen – har vi et fantastisk skue utover Askerlandet og ikke minst Oslofjorden.
Og vi det er Vilde Rønning og Carl-Erik Christoffersen.

Hvis du vil lytte på vår podcast, kan du gå inn på lenken under:


Bygdeborger langs viktige veier

Fra Vindkovan har man god øyekontakt med 
Skaugumsåsen og Djupedalsåsen, samt
oversikt over oldtidsveien til Lier (Kilde:
Vidar Ekstrøm/Asker bibliotek/Lokalsamlingen)
Kunnskapen om bygdeborger har måttet revideres flere ganger de siste årene. Vi lærer stadig noe nytt, forteller arkeolog Ola Rønne. Det er for eksempel ofte ikke tilfeldig hvor de ligger. Mange ble de anlagt langs viktige ferdselsårer. Selv om dagens veier ikke disse følger der oldtidsveiene gikk, så var det kanskje en viktig vei for tusen år siden eller enda lenger tilbake.
I Asker har vi gode eksempler på det: Bygdeborgen på Djupedalsåsen lå og voktet en av de viktige innfallsportene vestfra til Asker.
Fra Skaugumåsen hadde man fri sikt over det meste av Indre Oslofjord – foruten det meste av Askerlandet.
Og fra Vindkovan hadde man god kontroll på hvem som fartet langs oldtidsveien som gikk forbi mot Lier.

En urolig tid

Ingen vil kunne angripe forsvarerne på
Skaugumsåsen fra øst og sør.
Hvis det hadde kommet vikingskip inn fjorden her nå, så hadde vi sett dem på lang avstand.
Fra toppen av Skaugumsåsen ser vi vel hele skipsleden fra Bjørvika og ut til Håøya ved Drøbak.
Og varslingssystemet med veter på høye åser – med god utsikt – er ikke av ny dato. Det er lett å forstå at vi – ved hjelp av en vete – kunne raskt ha varslet et stort område om at det var ufred på gang. 
Vete og Varde, forskjellen ligger i at veter var bygget opp av ved for å tennes på, mens varder var bygget av stein og viste vei.
Den tidsperioden vi snakker om her - Jernalderen - må ha vært en urolig tid. I tiden da Romerriket falt sammen (rundt år 400) begynte mange folkegrupper å flytte på seg, forteller arkeolog Ola Rønne. Vi kaller denne tiden for Folkevandringstiden. Det har vært vanlig å anta at de fleste bygdeborgene ble bygget i denne tiden. Nå ser vi at mye kan tyde på at en rekke bygdeborger ble anlagt lenge før denne tiden. Kanskje nærmere tusen år tidligere.

Ikke bare et forsvarsverk

Arkeolog Ola Rønne kan fortelle
mye om bygdeborgene våre. 
Ny kunnskap kan også fortelle oss at ikke alt det vi kaller bygdeborger kun var bygget til forsvarsformål. Et eksempel på det kan være den som ligger på sørsiden av Semsvannet. Den kollen som kalles Vindkovan er den enste bygdeborgen i Asker der det har vært noen form for undersøkelser/registrering. Den er ikke spesiell høy, sammenlignet med for eksempel Skaugumsåsen. Det høyeste punktet er "bare" 212 moh, mens det laveste er 162 moh. Samtidig ser vi at Vindkovan ligger nærmere de gårdene som befinner seg i området og som vi vet ble etablert rundt år null. Altså mye lettere tilgjengelig enn Skaugumåsen og Djupedalsåsen.
Anlegget på Vindkovan har utvilsomt hatt en forsvarsfunksjon med de steinmurene vi kan se rundt høyden. Dette er også den eneste av bygdeborgene våre som har vært undersøkt og det som gjør kollen spesielt interessant, er at det etter litt graving i bakken, ble funnet flere kokegroper. Det er interessant, sier vår fagmann Ola Rønne. Det kan bety at denne kollen var noe mer enn bare et forsvarsverk. Her kan det ha vært et religiøst sted for to tusen
De store gravhaugene rundt Asker kirke
forteller oss at her har det bodd mektige
familier i tidligere tider.
år siden. Det kan også ha vært et sted der man holdt ting, mener han. Det å "åpne kokegropa" ble på den tiden sett på som en hellig handling. Og den som hadde rett til å gjøre det, var høvdingen selv.
De store gravhaugene rundt Asker kirke, forteller oss at det tidligere har vært familier med stor makt og velstand boende her. Og med tanke på at dette var en tid der familiens høvding/overhode også var den religiøse leder, kan vi se for oss at man samlet seg på Vindkovan for både å ha religiøse handlinger og løse eventuelle konflikter i hverdagen.

Intervjuer:

  • Seniorrådgiver/arkeolog Ola Rønne, Viken fylkeskommune
  • Vidar Ekstrøm, styremedlem Asker og Bærum historielag

Kilder:

Kommentarer

Legg inn en kommentar