Episode 2: En middelaldersk sensasjon fra Sjøvollen-bukta

Et middelalderskip funnet på stranden - Hvem eide det?

Sommeren 1960 fant fru Ann Mari Berg vrakrester i fjæra nedenfor sommerhuset i Sjøvollbukta. Hun ville rydde litt på stranden slik at barnebarna ikke skadet seg på «skrotet» hun så lå der. Etter å ha halt og dratt litt forstod hun at det var restene etter et skip som lå der.

Funnet ble meldt til Oldsaksamlingen, og arkeolog Arne Emil Christensen dro ut og så på vrakrestene. Det som da var synlig, var litt av en stevn og spissen av en del bordganger som stakk opp av sanden. Alt var av eik, og nokså oppsprukket og dårlig bevart. Stevnen hadde avtrapning for en bordgang, noe som ellers kjennes bare fra skip fra middelalderen. Dette samt formen på et par løse spant som stakk opp kunne antyde at dette var fra middelalderen. Middelalderskip finnes det svært få rester av så funnet var absolutt en utgravning

verdig, arkeologenes konklusjon i 1960.

Etter å ha blitt utgravet og fjernet fra funnstedet kunne man konstatere at skipet var et fraktfartøy, en kystfarer, datert til år 1210 +/- 70 år, forteller kystkulturkonservator Cathrine C. Arnesen fra Oslofjordmuseet.
Arkeolog Arne Emil Christensen, som gravde ut skipet, har beregnet fartøyet til å ha vært ca. 15-18 meter langt og rundt fem meter bredt. Byggemåten var eik på eik, med jernklink i suen og trenagler i bordganger og spanter. Styrbord side har blitt bevart

fra kjøl til reling i midtskipet, 21 bordganger i alt og 17 spant samt at hele kjølen var bevart.
Sjøvollskipet var et bredt og fyldig fraktfartøy bygget mer for å kunne ta last enn for å seile fort. Det hadde også en rekke spor etter reparasjon, som tyder på at dette hadde vært i bruk i lang tid. Tynne bord er spikret over sprekker, trenagler er reparert med kilder, små plugger av einer erstattet flere klinknagler av jern. Innsiden er temmelig grovt bearbeidet i sammenligning med utsiden, tydelige huggmerker er fremdeles mulig å se. Utsiden av bordgangene har blitt glattet, med dekorativ profil langs hvert bord. Det var et handelsfartøy med seilføring fra 1200-tallet. Skipet var forlatt på stranden for ikke å bli brukt mer, mener arkeologene.

(Kilde: Et middelalderskip i Asker, Årbok 1973, Asker og Bærum Historielag).

Vil du høre vår podcast, kan du gå inn på lenken under:

En middelaldersk sensasjon fra Sjøvollen!

Bistand fra Oslofjordmuseet

Cathrine Arnesen forteller også at det er en ny
doktoravhandling underveis der det er gjort mer
nøyaktige undersøkelser enn det som var mulig
i 1960-årene.

Kystkultur-konservator Cathrine C. Arnesen fra Oslofjordmuseet har bistått de to podcastprodu-sentene med informasjon om Sjøvollenskipet.
Hva slags last dette skipet har ført, vet vi ikke noe om, forteller hun. Det var helt tomt da det ble funnet. Dessuten var det svært skrøpelig med mange reparasjoner den gang det seilte, så dette var nok mest til bruk innaskjærs, sier Cathrine C. Arnesen.
Hun forteller også at det er en ny doktoravhandling underveis der det er gjort mer nøyaktige undersøkelser enn det som var mulig i 1960-årene. Der kan vi kanskje få vite hvor de trær som skipet er bygget av kommer fra. Dessuten hvor det trevirke som skipet har blitt reparert med kommer fra. Det blir spennende, sier hun.

Hvem eide skipet?

Carl-Erik Christoffersen og Vilde Rønning stiller 
spørsmålet om hvem som eide skipet. Det kan vi
aldri vite, sier de to, men vi har våre teorier.

Historiker Vilde Rønning og radiojournalist Carl-Erik Christoffersen har produsert nok en en podcast fra tid-ligere tider i Asker. Denne gangen fra strandkanten i Sjøvollen-bukta. De forteller at da de begynte å finne ut om dette, viste det seg at ikke mange kjente til funnet av middelalderskipet.
Dessuten hadde det også vært spennende å vite noe om hvem som har eid skipet, men det vil vi nok aldri kunne få vite. Men vi har våre teorier forteller de to.
Vi vet at Blakstad gård var en stormannsgård og lå rett ovenfor Sjøvollen-bukta. Det er nærliggende å tenke at lasteskipet var eid av Guttorm av Blakstad og brukt til å føre varer til og fra gården i handel med både Oslo og andre steder langs Viken.