Innlegg

Var Romerne i Asker?

Bilde
Leangbukta (Foto: Lokalhistoriewiki.no) Ja, sier sivilingeniør og utviklingssjef Sveinung Gihle Raddum fra Raufoss. I sin bok «Norges Jernalder – De Romerske provinser i Norge» forteller han at Romerne seilte for 1 900 år siden inn Leangbukta med sine galeier med soldater og slaver for å hente ut metaller fra Norge. Spesielt var det jernet de var ute etter. Han ønsker også å føre bevis for at da vi gikk inn i Bronsealderen – år 1 500 før vår tidsregning (fvt) foregikk det innvandringer til Norge. Folk fra Middelhavslandene, Midtøsten og enda lenger øst kom til Skandinavia og Norge og brakte med seg kunsten å lage bronse og utvinne jern. Romere i Asker Seilte det virkelig romerske galeier inn Leangbukta til området rundt Hval gård (som ville vært et godt sted å gå i land)? Og mange vil nok spørre seg: Hvorfor kom Romerne til Norge. Denne utposten langt mot kalde nord,  (Ill.: Norges Jernalder) hvor bare de med spesielle interesser bosatte seg. Skulle tro at Romerne allerede da de etable
Legg inn en kommentar
Les mer

Stor-gården som ble borte

Bilde
Her går oldtidsveien opp fra Pikeskolen. Vi er på tur opp i skogen. Vi går oldtidsveien fra den gamle Pikeskolen (Sanatoriet) på Hvalstad. Mange har nok benyttet denne som utgangspunkt for en hyggelig søndagstur i området rundt Semsvannet, eller kanskje til toppen av Skaugumåsen. De fleste Hvalstadboere kjenner til den gamle stor-gården Skaugum. Trolig kjenner færre til at det lå en annen stor-gård her oppe i skogen i nærmere 2000 år før den forsvant! Noen følger kanskje stien som går svakt til høyre, når de kommer opp til det som på folkemunne blir kalt for Haresletta (på baksiden av Kloåsen). Hvis du ønsker å holde deg på oldtidsveien, må du følge ganske så rett fram. Noen hundre meter framme (midt ute på sletta) vil du kunne finne et lite skilt som forteller at det trolig var en Kølabonn her. Det å produsere «køl» til enten Dikemark eller Bærum jernverker var på 1700-tallet en viktig attåtnæring for gårdene i Asker og Bærum. Faktisk var det rundt 570 Kølabonner i området Vestmarka d
Legg inn en kommentar
Les mer

Kap. 7: Hva stod på menyen i år null?

Bilde
I det vi går inn i Bronsealderen begynner mattradisjonene å endre seg. (Foto: www.fortidsfamilien.com) I denne episoden er vi nysgjerrige på hva som stod på matbordet for 2.000 år siden. I for eksempel Danmark har de funnet mye om det i de såkalte kjøkkenmøddinger (kjøkkenavfallshauger). Når arkeologene finner rester etter måltider, fossile bein og planter, får de håndfaste data om hva folk spiste. Det er dessverre kun unntaksvis at slikt materiale blir funnet på norske boplasser fra yngre steinalder.  Selv om det er perioden rundt år null vi primært vil omtale her, tillot vi oss å starte vår podcast-serie med begynnelsen - Steinalderen. Her hvor vi skal finne litt ut om hva folk spiste, vil vi også starte der. Ved å gå inn i historien i det vi går fra Yngre steinalder til Bronsealder, ønsker vi å få et perspektiv på askerbøringenes matvaner over tid. Som vi har hørt tidligere er dette en tid da klimaet har vært behagelig og det har vært godt å bo langs Oslofjorden. Folk flest har bod
Legg inn en kommentar
Les mer

Kap. 6: Veinettet i Asker i år null

Bilde
Et typisk hulveispor forsvinner ned i skogen. Fram til 1600-tallet var det ikke bygget landeveier i Norge. Den første kongeveien ble ferdigbygget mellom Bragernes og Oslo (gjennom Asker) i 1665. Likevel reiste mennesker landsdelene i mellom, med skipsleia langs kysten som den viktigste transportåren. Til lands gikk trafikken der man lettest kunne komme frem. I Asker (eller Skogheimr herred som det engang het) var det i tidligere tider kanskje til sammen rundt 30-40 km med oldtidsveier på kryss og tvers i bygda. Tar vi med området Vestmarka den gang mye av det tilhørte Asker, dobles kanskje tallet. I dag finner vi bare rester etter de gamle veifarene (hulveiene) i Asker. Hulveier har vært gang- og rideveier, der ferdsel gjennom århundrer har skapt grøftelignende fordypninger i terrenget med tilnærmet U-formet tverrsnitt. Hulveier er ofte tydeligst på morener eller andre løsmasser og i hellende terreng. Der veifaret går ut i dyrka mark eller over på fastere undergrunn forsvinner de ofte
Legg inn en kommentar
Les mer

Kap. 5: Hvilke gravskikker hadde vi for 2.000 år siden

Bilde
Ved Asker kirke ligger det store gravhauger på rad og rekke. Arkeologene tolker dette som at området var et maktsentrum  i jernalderen. Det er registrert nærmere 180 gravhauger og gravrøyser i den tidligere Asker kommune. Arkeologene mener at dette er mange gravhauger og-røyser i et slikt begrenset område. Tar vi for oss den nye kommunen, blir tallet mye høyere.  Ikke alle er så store som Prinsehaugen. Den ligger på det som i dag er Asker Prestegård. I forrige episode nevnte vi at det var den gamle gården Røyrin – som trolig ble etablert rundt år null. Rundt Asker kirke finner vi en rekke mektige gravhauger – noen av dem er rundt 25 meter i diameter. Her ligger store gravhauger på rad og rekke. Og faktisk er det flere enn de fleste av oss ser når vi passerer. Vil du høre vår podcast? Gå inn på lenken under: https://soundcloud.com/carl-erik-241245420/hvilke-gravskikker-hadde-vi-for-2000-ar-siden Ikke alle gravhauger i Asker  er like dominerende som Prinse- haugen på jernaldergården Røyr
Legg inn en kommentar
Les mer

Kap. 4: Hvem var vi i år null?

Bilde
Under all denne betongen og asfalten i Bjørn- dalen fant arkeologene ut at det hadde bodd askerbøringer her i over 5.000 år. Hvem var de som bodde i Asker for 2.000 år siden? Med oss for å svare på det har vi arkeolog Margrete Figenschou Simonsen fra Kulturhistorisk museum i Oslo. Vi ønsker nemlig å finne ut hvem som bodde i Asker i år null og hva de drev med. Nok en gang står vi på høyden mellom Hofstad gård og Bjørndalen i Asker – og det er ikke tilfeldig valgt. Faktisk er det et større gravfelt her. Dessuten har arkeologene gravd ut fornminner som viser at det har vært menneskelig aktivitet i dette området i minst 6 000 år. Foruten å ha vært involvert i utgravingene på Bjørndalen og i området ved Rødlåven ved Skaugum – da man skulle lage en gang- og sykkelvei langs Semsveien, har Margrete Figenschou også god oversikt over andre interessante områder i Asker. Hun kan fortelle mye om de menneskene som bodde her for 2 000 år siden. Under dagens betong og asfalt i Bjørndalen Panorama lå
Legg inn en kommentar
Les mer

Kap. 3: Hvordan så Asker ut for 2.000 år siden?

Bilde
Båtene til de første som bodde i Bjørndalen var godt beskyttet for vær og vind i den bukten som gikk inn her. Vi har altså lyst til å gå hele to tusen år tilbake i tid. Til år null. Og da har vi kommet til Den Eldre Jernalder. Hvordan så det ut her da? Ja, det skal vi få hjelp av fagfolkene til å finne ut av. Stedet vi står på nå var i tidligere tider lokal hovedvei. Skulle man reise – som biskop Jens Nielssøn på bispevisitas i 1593 – fra Oslo til Bragernes – som Drammen het den gangen – var det vanligst å ta båt til Syverstadstranda – like ved dagens Holmen fjordhotell – og bytte til hest for å ri resten av veien. Og, det beste av alt – den gang var det ingen E18 å krysse! Ja, og deretter red man opp til Asker-gårdene eller kanskje oppom Asker prestegård, som jeg regner med at biskopen var innom. Dette var for fem hundre år siden, men hvordan var det her om vi går ytterligere ett tusen fem hundre år bakover i tiden? Altså til år null. Da har vi kommet til midt på Den Eldre Jernalder .
Legg inn en kommentar
Les mer