Innlegg

Kap. 7: Hva stod på menyen i år null?

Bilde
I det vi går inn i Bronsealderen begynner mattradisjonene å endre seg. (Foto: www.fortidsfamilien.com) I denne episoden er vi nysgjerrige på hva som stod på matbordet for 2.000 år siden. I for eksempel Danmark har de funnet mye om det i de såkalte kjøkkenmøddinger (kjøkkenavfallshauger). Når arkeologene finner rester etter måltider, fossile bein og planter, får de håndfaste data om hva folk spiste. Det er dessverre kun unntaksvis at slikt materiale blir funnet på norske boplasser fra yngre steinalder.  Selv om det er perioden rundt år null vi primært vil omtale her, tillot vi oss å starte vår podcast-serie med begynnelsen - Steinalderen. Her hvor vi skal finne litt ut om hva folk spiste, vil vi også starte der. Ved å gå inn i historien i det vi går fra Yngre steinalder til Bronsealder, ønsker vi å få et perspektiv på askerbøringenes matvaner over tid. Som vi har hørt tidligere er dette en tid da klimaet har vært behagelig og det har vært godt å bo langs Oslofjorden. Folk flest har bod

Kap. 6: Veinettet i Asker i år null

Bilde
Et typisk hulveispor forsvinner ned i skogen. Fram til 1600-tallet var det ikke bygget landeveier i Norge. Den første kongeveien ble ferdigbygget mellom Bragernes og Oslo (gjennom Asker) i 1665. Likevel reiste mennesker landsdelene i mellom, med skipsleia langs kysten som den viktigste transportåren. Til lands gikk trafikken der man lettest kunne komme frem. I Asker (eller Skogheimr herred som det engang het) var det i tidligere tider kanskje til sammen rundt 30-40 km med oldtidsveier på kryss og tvers i bygda. Tar vi med området Vestmarka den gang mye av det tilhørte Asker, dobles kanskje tallet. I dag finner vi bare rester etter de gamle veifarene (hulveiene) i Asker. Hulveier har vært gang- og rideveier, der ferdsel gjennom århundrer har skapt grøftelignende fordypninger i terrenget med tilnærmet U-formet tverrsnitt. Hulveier er ofte tydeligst på morener eller andre løsmasser og i hellende terreng. Der veifaret går ut i dyrka mark eller over på fastere undergrunn forsvinner de ofte

Kap. 5: Hvilke gravskikker hadde vi for 2.000 år siden

Bilde
Ved Asker kirke ligger det store gravhauger på rad og rekke. Arkeologene tolker dette som at området var et maktsentrum  i jernalderen. Det er registrert nærmere 180 gravhauger og gravrøyser i den tidligere Asker kommune. Arkeologene mener at dette er mange gravhauger og-røyser i et slikt begrenset område. Tar vi for oss den nye kommunen, blir tallet mye høyere.  Ikke alle er så store som Prinsehaugen. Den ligger på det som i dag er Asker Prestegård. I forrige episode nevnte vi at det var den gamle gården Røyrin – som trolig ble etablert rundt år null. Rundt Asker kirke finner vi en rekke mektige gravhauger – noen av dem er rundt 25 meter i diameter. Her ligger store gravhauger på rad og rekke. Og faktisk er det flere enn de fleste av oss ser når vi passerer. Vil du høre vår podcast? Gå inn på lenken under: https://soundcloud.com/carl-erik-241245420/hvilke-gravskikker-hadde-vi-for-2000-ar-siden Ikke alle gravhauger i Asker  er like dominerende som Prinse- haugen på jernaldergården Røyr

Kap. 4: Hvem var vi i år null?

Bilde
Under all denne betongen og asfalten i Bjørn- dalen fant arkeologene ut at det hadde bodd askerbøringer her i over 5.000 år. Hvem var de som bodde i Asker for 2.000 år siden? Med oss for å svare på det har vi arkeolog Margrete Figenschou Simonsen fra Kulturhistorisk museum i Oslo. Vi ønsker nemlig å finne ut hvem som bodde i Asker i år null og hva de drev med. Nok en gang står vi på høyden mellom Hofstad gård og Bjørndalen i Asker – og det er ikke tilfeldig valgt. Faktisk er det et større gravfelt her. Dessuten har arkeologene gravd ut fornminner som viser at det har vært menneskelig aktivitet i dette området i minst 6 000 år. Foruten å ha vært involvert i utgravingene på Bjørndalen og i området ved Rødlåven ved Skaugum – da man skulle lage en gang- og sykkelvei langs Semsveien, har Margrete Figenschou også god oversikt over andre interessante områder i Asker. Hun kan fortelle mye om de menneskene som bodde her for 2 000 år siden. Under dagens betong og asfalt i Bjørndalen Panorama lå

Kap. 3: Hvordan så Asker ut for 2.000 år siden?

Bilde
Båtene til de første som bodde i Bjørndalen var godt beskyttet for vær og vind i den bukten som gikk inn her. Vi har altså lyst til å gå hele to tusen år tilbake i tid. Til år null. Og da har vi kommet til Den Eldre Jernalder. Hvordan så det ut her da? Ja, det skal vi få hjelp av fagfolkene til å finne ut av. Stedet vi står på nå var i tidligere tider lokal hovedvei. Skulle man reise – som biskop Jens Nielssøn på bispevisitas i 1593 – fra Oslo til Bragernes – som Drammen het den gangen – var det vanligst å ta båt til Syverstadstranda – like ved dagens Holmen fjordhotell – og bytte til hest for å ri resten av veien. Og, det beste av alt – den gang var det ingen E18 å krysse! Ja, og deretter red man opp til Asker-gårdene eller kanskje oppom Asker prestegård, som jeg regner med at biskopen var innom. Dette var for fem hundre år siden, men hvordan var det her om vi går ytterligere ett tusen fem hundre år bakover i tiden? Altså til år null. Da har vi kommet til midt på Den Eldre Jernalder .

Kap. 2: Hvordan jobber arkeologer?

Bilde
Urne tas ut i preparat, for utgravning på konserveringsavdelingen på museet (foto: Anne Strandli/KHM) I vår serie om hvordan Asker så ut for 2.000 år siden går vi videre inn i historien. Så foruten å få vite litt om hvilke funn man har gjort på Brendsrud og Ånnerud, tror vi også det kan være nyttig for de fleste å vite litt om hvordan en arkeolog jobber. Mange av oss har nok et bilde for sitt indre av en person som finner seg en sandhaug med en del stein i og setter i gang å grave – gjerne med teskje! Er det virkelig slik? Vi spør arkeolog Steinar Kristensen ved Kulturhistorisk museum. For alle som er litt lokalhistorisk interessert i Asker og Bærum vet at han også er leder for Historielaget i Asker og Bærum. Siden han er vokst opp på Brendsrud, har han fulgt med på det som er funnet der. Gå inn på lenken under for å høre En God Historie: https://soundcloud.com/carl-erik-241245420/dagens-arkeologer-med-gravemaskin-og-droner?si=176921307c564a7a972ee84fcc7655d5&utm_source=clipb

Kap. 1: Det gode liv rundt Oslofjorden

Bilde
For 6.000 år siden stod Oslofjorden rundt 40 meter over dagens nivå. Mye av dagens Asker var fortsatt havbunn. Hvordan så det ut i Asker for rundt 6.000 år siden? Da befinner vi oss i skiftet mellom eldre og yngre steinalder. I samarbeid med arkeologer fra bl.a. Kulturhistorisk museum og Asker og Bærum historielag har vi forflyttet oss mange tusen år bakover i tid. I den første episoden av vår serie om tidligere tider har vi tatt steget like godt til år 4 000 fvt. (før vår tidsregning). Ja, her begynner vi å nærme oss den virkelige begynnelsen! Vi har tatt med oss arkeolog Steinar Solheim til Asker. Fra høyden kan vi se Oslofjorden og kysten av Askerlandet der nede og Nesoddlandet over på andre siden. På den tiden vi går inn i historien, var stranden nederst på Hvalstadjordet og rett nedenfor Hvalstad gård. Godt å bo i Asker I følge arkeolog Steinar Solheim fra Kulturhistorisk museum var det godt å bo rundt Oslofjorden. Det var et forholdsvis godt klima. Litt varmere og tørrere enn i d