Kap. 12: Fotspor i graven

Helleristninger av fotsåler størrelse 34-36.
Var de en avbildning av den dødes føtter?
(Foto: Tom Heibreen, Kulturhistorisk museum) 
Midt inne i dagens boligfelt på Hestehaugen (som tidligere tilhørte Østre Jong gård) i Bærum, ble det i 2002 gravd ut en helt spesiell gravhaug. Det var arkeologene Margrete Figenschoug Simonsen og David Vogt fra Kulturhistorisk museum, som skulle i forbindelse med en utbyggingssak foreta utgravingen av det som kunne minne om en gravhaug. Og utgravingen av haugen på Hestehaugen eller Mærrahaugen, som den het opprinnelig, kunne fortelle en helt spesiell historie.

Vil du høre vår podcast, kan du gå inn på lenken under:

En lang historie

Gravhaugen på Jong lå i Bronsealderen som
et landemerke like over stranden ved Oslofjorden.
I utgangspunktet er vi hele 3 000 år tilbake i tid. Vi snakker om Bronsealderen. Havet stod mellom 20-30 meter høyere enn i dag. Det betyr at Oslofjorden gikk inn som en stor bukt kanskje 15 meter over dagens Sandvika. På den ene siden av denne bukta lå gården Jong og på den andre lå en gård på Hamang.
Kollen der graven på Østre Jong ble funnet stod som et landemerke over stranden like under, og i følge de som gravde det ut var det grunn til å tro at dette gravområdet ble brukt over en lang tidsperiode.

Funn

Arkeolog Ola Rønne forteller om
hva som ble funnet i gravhaugen.
Nær sentrum av røysa ble det avdekket et gravkammer; bygd av leirskiferheller. Her lå det brente bein og keramikkskår; delvis rett på bunnhella. Dette indikerer at beina har vært lagt i ei urne i kammeret. Hellene var trykket ned av gravmassene og lå derfor ikke nøyaktig der de opprinnelig var plassert. Likevel var det mulig å konstatere at kammeret hadde hatt en rektangulær form, at det hadde vært ca. 30 cm høyt og at det hadde vært dekket av en stor helle. Graven var trolig også markert av en stor, eggformet rullestein. Det ble også funnet en rekke med 5 store kampesteiner utenfor kammeret; en mulig rest av en indre kjede rundt primærgraven. En rakekniv av bronse med S-formet håndtak ble funnet under en stein like nord for kammeret.
Sekundærgraven inneholdt brente bein og keramikkskår som lå spredt horisontalt og vertikalt. Her ble det også funnet en rakekniv i bunnlaget. På en østvendt hylle i fjellet ut mot en bratt skrent ble det funnet en 55 cm lang og 30 cm bred steinblokk med fotsålefigurer. Steinen lå i kulturlaget med figurene vendt ned, og den var dekket av jord og torv. Helleristningen besto av to parallelle fotsålefigurer med doble tverrstreker, utført i prikkhuggingsteknikk.

Et ikke ukjent fenomen

Slike fotsåler har blitt funnet flere
stede, mens helleristninger av fot-
sålefigurer kun er funnet på Jong
i vårt område. (Foto:
Kulturhistorisk museum)
Avbildninger av føtter eller fotsåler er et velkjent fenomen på både nord- og syd-skandinaviske helleristninger. Mer uvanlig er fotsåle-figurer funnet i graver. I 2002 ble det funnet en blokk med to innhugde fotsåler i tilknytning til ei gravrøys fra bronsealderen på Jong i Bærum. Den gravrøysa som Kulturhistorisk museum undersøkte inneholdt et spesielt sammensatt og variert funnmateriale, forteller arkeolog Ola Rønne fra Viken fylkeskommune.
Utgravningen avdekket et gravkammer og en sekundær-grav; begge branngraver. Utenfor gravrøysa, men i en steinpakning inntil den, ble ristningene funnet. Helleristnings-figurer på steiner i graver er uvanlige, forteller han, og funnet fra Jong er det første sikre funnet av en figur-ristning i Sydøst-Norge fra en grav der konteksten er bevart.
Det er bare funnet tilsvarende tre steder i Rogaland og et sted ved Tysnes i Vestland fylke. Og på Jong i Bærum.

Historiker Vilde Rønning
og radiojournalist Carl-
Erik Christoffersen

Spennende rapport

I rapporten fra utgravingen presenteres funnene, men de blir også satt inn i en større skandinavisk sammenheng med vekt på fotsålefigurer og helleristninger i graver. Funnet berører tre sentrale problemområder: Helleristninger i graver generelt, fotsålefigurer i graver spesielt og sammenhengen mellom helleristninger i graver og helleristninger plassert åpent i landskapet. Selv om alle temaene berøres, legges hovedvekten på fotsålefigurer i graver.

Kommentarer