Du har kanskje hørt om at Norge var for rundt 900 år siden gjennom en borgerkrig med opprørsflokker på "annet hvert hushjørne". Og alle hadde de hvert sitt kongsemne som de heiet på. Noen av disse såkalte kongene var helt ned i fireårs-alderen. Trolig forstod de lite av det politiske maktspillet som foregikk. Rundt 110 år varte denne borgerkrigen og at det var en forferdelig tid for folk og land er lett å forstå. Det svært få vet var at en av lederne og høvdingene i denne krigen var fra Asker.
Du har kanskje hørt om at Norge var for rundt 900 år siden gjennom en borgerkrig med opprørsflokker på "annet hvert hushjørne". Og alle hadde de hvert sitt kongsemne som de heiet på. Noen av disse såkalte kongene var helt ned i fireårs-alderen. Trolig forstod de lite av det politiske maktspillet som foregikk. Rundt 110 år varte denne borgerkrigen og at det var en forferdelig tid for folk og land er lett å forstå. Det svært få vet var at en av lederne og høvdingene i denne krigen var fra Asker.
Høvdingen fra Asker
.jpg)
Vi vet i dag ikke hvordan Blakstad gård så ut i
middelalderen. Men siden den hadde en egen
gårdskirke, kan vi si at det var en storgård.
Ifølge kildene var Gudolf av Blakstad en av baglerhøvdingene. Når vi hører om Gudolf, får vi et inntrykk av at han var en mann som snudde kappen etter vinden – en pragmatiker ville vi kanskje sagt i dag. Først var han høvding og en av lederne for Baglerne. Da de tapte slaget støttet han kongen, fikk et skatteinnkrivingsområde og ble lendmann (sysselmann) for Lier. Siden han likevel var misfornøyd med kongen, stiftet han enda en opprørsflokk – Ribbungene. Hentet hjem sitt eget kongsemne og ville ta kongen gjennom en rekke slag.
Det er altså fortellinger om ham, som en av lederne i angrepene på kongen og .JPG)
Her på høyden på Blakstad i Asker kunne
høvdingen Gudolf lett holde øye med skips-
trafikken ut og inn fra middelalder-Oslo.
kongemakten. Blant annet i angrepet på Oslo og klosteret på Hovedøya vinteren i 1219.
Til slutt ga han opp og dro hjem til Blakstad. Da han forstod at han ville bli forsøkt drept, flyttet han inn i den gårdskirke som stod på Blakstad gård. Vanligvis ble det gitt grid (ikke straffe) de som oppholdt seg i en kirke. Det ble det ikke gjort i dette tilfellet og sommeren 1226 tok de seg inn i kirken gjennom taket (trolig fordi det var en steinkirke) og hugg ham ned.
.jpg) |
| Vi vet i dag ikke hvordan Blakstad gård så ut i middelalderen. Men siden den hadde en egen gårdskirke, kan vi si at det var en storgård. |
Det er altså fortellinger om ham, som en av lederne i angrepene på kongen og
.JPG) |
| Her på høyden på Blakstad i Asker kunne høvdingen Gudolf lett holde øye med skips- trafikken ut og inn fra middelalder-Oslo. |
Til slutt ga han opp og dro hjem til Blakstad. Da han forstod at han ville bli forsøkt drept, flyttet han inn i den gårdskirke som stod på Blakstad gård. Vanligvis ble det gitt grid (ikke straffe) de som oppholdt seg i en kirke. Det ble det ikke gjort i dette tilfellet og sommeren 1226 tok de seg inn i kirken gjennom taket (trolig fordi det var en steinkirke) og hugg ham ned.
I vår podcast-serie denne gangen har vi ønsket å finne ut:
Her kan du lytte til vår podcast:
Når var det Asker-området skrev seg inn i Norges historie? Og hvem var det?
De første sagaer er tapt
.jpg) |
| Historiker Vilde Rønning og radiojournalist Carl-Erik Christoffersen har i denne epi- soden ønsket å finne ut når Asker skrev seg for første gang inn i Norgeshistorien. |
Presten og forfatteren Adam av Bremen skrev om de nordiske landene allerede på 1000-tallet. Engelske munker skrev om Englands historie drøyt 500 år tidligere (og ikke minst vikingenes angrep på klosteret på Lindisfarne i 793). På 1100-tallet fikk vi de første norrøne skriftlige sagaer. Runesteiner var mer egnet for «korte meldinger». Skulle du skrive sagaer, var det bedre med fjærpenn og blekk.
På 1200-tallet skrev Snorre Sturlasson sine kongesagaer. Hans kilder var ofte muntlige skaldekvad, som hadde vært muntlige i flere hundre år. Så v må vel kunne slå fast at Norge var sent ute med å bli et skriftlig samfunn. I England satt altså munker og skrev bøker, mens vi hadde runesteiner og skaldekvad.
Men med vår tidsmaskin, som vi har benyttet tidligere, skal vi altså finne ut mer om dette.
Vi har stilt inn vår tidsmaskin på året 1226. Tidligere har vi reist til år som kanskje har vært tusen eller to tusen år bakover i tid, men denne gangen hadde vi gått inn for landing i Høymiddelalderen.
Ingen trivelig tid
.png)
Under borgerkrigen finner vi flokker av birkebeinere,
baglere, ribbunger og slittunger om hverandre.
Og det er ikke noen trivelig tid, for nå er det borgerkrig i Norge. Og den har allerede vart i 96 år. Det gikk bare noen få år mellom hvert kongsemne som ble kongehyllet, som det heter. Noen av dem var så unge som Magnus Erlingsson – ikke mer enn fire år gammel! Han forstod trolig lite av det maktspillet som foregikk.
Siden vi – fra året 2024 – kjenner til hva som skjedde videre i historien, vet vi at borgerkrigen skal mer eller mindre vare i rundt 14 år til. Men fint for oss er vi i 1226 i ferd med å gå inn i en roligere tid. Egentlig kan vi si at fra og med kong Sverre, som – i 1226 hadde vært død i 24 år, har krigen begynt å roe seg ned.
Akkurat nå er Håkon Håkonsson konge – og før han så var det var det kong Inge Bårdsson. Kong Håkon Håkonsson var sønn av kong Håkon Sverresson og barnebarnet til kong Sverre. Kong Inge var sønn av kong Sverres søster – Cecilia. Altså ingen kongssønn, men Inge Bårdsson ble likevel valgt til konge av Birkebeinerne.
En opprørsflokk på annet hvert hushjørne
Ingen trivelig tid
.png) |
| Under borgerkrigen finner vi flokker av birkebeinere, baglere, ribbunger og slittunger om hverandre. |
Siden vi – fra året 2024 – kjenner til hva som skjedde videre i historien, vet vi at borgerkrigen skal mer eller mindre vare i rundt 14 år til. Men fint for oss er vi i 1226 i ferd med å gå inn i en roligere tid. Egentlig kan vi si at fra og med kong Sverre, som – i 1226 hadde vært død i 24 år, har krigen begynt å roe seg ned.
Akkurat nå er Håkon Håkonsson konge – og før han så var det var det kong Inge Bårdsson. Kong Håkon Håkonsson var sønn av kong Håkon Sverresson og barnebarnet til kong Sverre. Kong Inge var sønn av kong Sverres søster – Cecilia. Altså ingen kongssønn, men Inge Bårdsson ble likevel valgt til konge av Birkebeinerne.
En opprørsflokk på annet hvert hushjørne
.jpg)
Borgerkrigstiden, som varte i rundt 110 år, var en
forferdelig tid for folk og land. Ikke bare for alle
som deltok aktivt i maktkampen, men også for
vanlige bønder.
Ja, på det verste var det jo en opprørsflokk på annet hvert hushjørne. Og alle opprørerne hadde hvert sitt kongsemne. De fleste av oss har hørt om Birkebeinerne. De var kong Sverres støttespillere. Andre har sikkert hørt om Baglerne (fra norrønt: bagall, fra kirke-latinens baculum, som betyr bispestav). De blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn. Baglerne sammenfaller i tid med paveperioden til pave Innocens III, som i hele Europa vekket til live striden mellom kirke- og kongemakt.
En annen viktig gruppe er Ribbungene. De var en opprørsflokk som ble stiftet på restene av Baglerflokken. Da det ble et forlik mellom kong Håkon og Baglerne, ble Ribbungene mobilisert. De hadde sitt hovedområde på Østlandet, og antakelig også i store deler av Telemark, og kanskje også i Agder.
Så til slutt toppet det seg med det opprøret vi hadde i 1240, der Hertug Skule utropte seg selv som konge. Han hadde vært delvis en støttespiller til kong Håkon, men nå synes han at han fortjente kongekronen selv. Hertug Skules opprørsflokk ble kalt for Vårbelgene. Han og hans menn ble nedkjempet ved at Elgeseter kloster (der de hadde gjemt seg) ble brent. Og det ble slutt på borgerkrigstiden.Med Håkon Håkonssons saga som kilde
Her, i Håkon Håkonssons Saga fra 1265,
kan vi lese om Gudolf av Blakstad og hans meritter.
Hvordan kan vi vite om Gudolf av Blakstad og hvor sannsynlig er det at dette er korrekt? De historikere som vi har snakket med forteller at historien om Gudolf av Blakstad og den siste delen av Borgerkrigen kan vi lese om i Håkon Håkonssons saga. Den er skrevet av nevøen til Snorre Sturlasson – Sturla Tordsson. I motsetning til sin onkels kongesagaer er det mye som tyder på at Sturla observerte selv mye av det han skrev om eller at han hadde snakket med noen som hadde deltatt i begivenhetene. Vi snakker altså her om .JPG)
Historiker Ida Scott har funnet fortellingen om
Gudolf av Blakstad i både Håkon Håkonssons
Saga og i Baglersagaen.
langt på vei øyenvitneskildringer. Sannsynligheten for at mye er svært korrekt i teksten, er derfor stor (selv om enkelte historikere mener at Sturla Tordsson har framstilt kongen i et ekstra gunstig lys).
Håkon Håkonssons saga ble avsluttet i 1264-65 og derved er vårt svar på vårt spørsmål:
Den første askerbøring som er omtalt i Norges skriftlige historie er Gudolf av Blakstad i 1264-65.
.jpg) |
| Borgerkrigstiden, som varte i rundt 110 år, var en forferdelig tid for folk og land. Ikke bare for alle som deltok aktivt i maktkampen, men også for vanlige bønder. |
En annen viktig gruppe er Ribbungene. De var en opprørsflokk som ble stiftet på restene av Baglerflokken. Da det ble et forlik mellom kong Håkon og Baglerne, ble Ribbungene mobilisert. De hadde sitt hovedområde på Østlandet, og antakelig også i store deler av Telemark, og kanskje også i Agder.
Så til slutt toppet det seg med det opprøret vi hadde i 1240, der Hertug Skule utropte seg selv som konge. Han hadde vært delvis en støttespiller til kong Håkon, men nå synes han at han fortjente kongekronen selv. Hertug Skules opprørsflokk ble kalt for Vårbelgene. Han og hans menn ble nedkjempet ved at Elgeseter kloster (der de hadde gjemt seg) ble brent. Og det ble slutt på borgerkrigstiden.
Med Håkon Håkonssons saga som kilde
 |
| Her, i Håkon Håkonssons Saga fra 1265, kan vi lese om Gudolf av Blakstad og hans meritter. |
.JPG) |
| Historiker Ida Scott har funnet fortellingen om Gudolf av Blakstad i både Håkon Håkonssons Saga og i Baglersagaen. |
langt på vei øyenvitneskildringer. Sannsynligheten for at mye er svært korrekt i teksten, er derfor stor (selv om enkelte historikere mener at Sturla Tordsson har framstilt kongen i et ekstra gunstig lys).
Håkon Håkonssons saga ble avsluttet i 1264-65 og derved er vårt svar på vårt spørsmål:
Den første askerbøring som er omtalt i Norges skriftlige historie er Gudolf av Blakstad i 1264-65.
Kommentarer
Legg inn en kommentar