Asker i år null

Før betongen og asfalten kom, fant arkeo-
logene boplasser fra steinalderen her
i Bjørndalen.
Vi har altså lyst til å gå hele to tusen år tilbake i tid. Til år null. Og da har vi kommet til Den Eldre Jernalder. Hvordan så det ut her da og hvem var vi? Ja, det skal vi få hjelp av fagfolkene til å finne ut av.
Altså til år null. Da har vi kommet til midt i den perioden vi kaller Den Eldre Jernalder. Vi står på høyden mellom Bjørndalen og Hofstad gård og ser utover et flott kulturlandskap. Mange lurer nok på om vi ville ha hatt den samme utsikten om vi hadde vært her i år null. Vi gjetter også at arkeologene også forsøker å se for seg området hvordan det så ut her – på den tiden de levde de som arkeologene skal grave ut sporene etter. Hvordan ville utsikten ha vært her på høyden – der vi står nå – for rundt to tusen år siden? Faktisk under dagens betong og asfalt i Bjørndalen Panorama lå noen av de første boplasser i Asker. Arkeologene fant rester etter boplasser der fra steinalderen.
Vil du høre våre podcaster om dette, gå inn på lenkene under:


Hvem var vi?

På høyden ved Hofstad gård finner vi et stort
gravfelt dessuten flere oldtidsveier.
Hvem var de som bodde i Asker for 2.000 år siden? Med oss for å svare på det har vi arkeolog Margrete Figenschou Simonsen fra Kulturhistorisk museum i Oslo. Vi ønsker nemlig å finne ut hvem som bodde i Asker i år null og hva de drev med. Nok en gang står vi på høyden mellom Hofstad gård og Bjørndalen i Asker – og det er ikke tilfeldig valgt. Faktisk er det et større gravfelt her. Dessuten har arkeologene gravd ut fornminner som viser at det har vært menneskelig aktivitet i dette området i minst 6 000 år. Foruten å ha vært involvert i utgravingene på Bjørndalen og i området ved Rødlåven ved Skaugum – da man skulle lage en gang- og sykkelvei langs Semsveien, har Margrete Figenschou også god oversikt over andre interessante områder i Asker. Hun kan fortelle mye om de menneskene som bodde her for 2 000 år siden.

Det så annerledes ut her rundt år null

Klimaforverringen i overgangen fra Bronsealder
til Eldre jernalder førte til at folk måtte bygge
bedre hus enn de hadde hatt tidligere.
I eldre jernalder ble det kaldere og mer nedbør enn i bronsealderen. Klimaet var omtrent slik det er i dag. Breene begynte å vokse igjen, og skogen gikk ikke så høgt til fjells som før. Skogene bestod av lauvskog som ask, bjørk, alm og furuskog, og fortonte seg nok lysere og åpnere enn i dag. Helt i slutten av perioden kom grana til Norge østfra – til Trøndelagsområdet først. Vi hadde altså ikke grantrær i Asker rundt år null.
Klimaforverringen førte til at folk måtte bygge bedre hus enn før. Folk måtte samle vinterfôr og holde husdyra inne om vinteren. Høy ble altså slått og fra ca. 1000 før vår tidsregning. er det spor etter systematisk bruk av gjødsel. Folk tok også i bruk nye kornsorter som agnkledd bygg og hvete. De var mer hardføre, men også mer krevende å dyrke. Så ved overgangen til Eldre jernalder er det sannsynlig at de første bøndene har etablert seg i Asker.

Landet hevet seg

Her i dette området har den vært større etter Istiden enn mange steder. På den tiden de første menneskene er registrert i Asker-området gikk strandlinjen rundt der vi i dag finner Hvalstad stasjon. Altså rundt 60 meter høyere enn i dag.

Havnivået i eldre jernalder varierte fra 12-15 m over dagens nivå rundt 500 år f. Kr. til 8-10 m over nåtidsnivået i tida omkring Kristi fødsel og 5-6 m rundt 600 etter vår tidsregning. Når vi kommer til år 1.000 gikk strandlinjen rundt fire meter over der vi har den i dag.

Ved år null var altså strandlinjen var rundt ni-ti meter over dagens havnivå – og bølgene fra Oslofjorden slo inn der Gamle Holmensenter ligger. Så hvis vi tenker oss det flate området rundt fotballbanene ved dagens Holmensenter – nedenfor der vi står nå – så var dette sannsynligvis et fuktig sumpområde ved år null.

Kommentarer

Legg inn en kommentar