Kap. 9: Var Romerne i Asker?

Leangbukta (Foto: Lokalhistoriewiki.no)

Ja, sier sivilingeniør og utviklingssjef Sveinung Gihle Raddum fra Raufoss. I sin bok «Norges Jernalder – De Romerske provinser i Norge» forteller han at Romerne seilte for 1 900 år siden inn Leangbukta med sine galeier med soldater og slaver for å hente ut metaller fra Norge. Spesielt var det jernet de var ute etter.
Han ønsker også å føre bevis for at da vi gikk inn i Bronsealderen – år 1 500 før vår tidsregning (fvt) foregikk det innvandringer til Norge. Folk fra Middelhavslandene, Midtøsten og enda lenger øst kom til Skandinavia og Norge og brakte med seg kunsten å lage bronse og utvinne jern.

Romere i Asker?

Seilte det virkelig romerske galeier inn Leangbukta til området rundt Hval gård (som ville vært et godt sted å gå i land)? Og mange vil nok spørre seg: Hvorfor kom Romerne til Norge. Denne utposten langt mot kalde nord, 

(Ill.: Norges Jernalder)

hvor bare de med spesielle interesser bosatte seg. Skulle tro at Romerne allerede da de etablerte seg på de britiske øyer fikk oppleve det ugjestmilde klimaet som vi hadde her nord.

Vel, som vi har fått vite gjennom podcast-serien Asker i år null, ble Hval gård trolig etablert i jernalderen. Det er derfor sannsynlig at det bodde folk her den gang romerne eventuelt gikk i land – i løpet av det første århundret. I Asker var trolig samfunnet på den tiden organisert i én og én gård. Det ville bety at den romerske hær ville møte liten motstand, når den gikk i land.

Den romerske framgang hadde stort behov for metaller som jern og stål. I følge nevnte bok var det våpentekniske forspranget fra år 120 basert på jern fra norsk myrmalm. Andre folkeslag, som hadde hatt stor utvikling på den italienske «støvelen» lenge før romerne, var Etruskerne. I følge historikerne var Etruskerne de første som drev ut kobber fra gruver i Europa. De fant også gull og hadde jerngruver. Etruskerne hadde altså en strålende utvikling ved hjelp av metaller.

(Ill.: Norges Jernalder)

Typisk for det romerske samfunnet var at det var basert på slavearbeid. Det var med andre ord usannsynlig at det var romere som skulle jobbe i gruver og med smelteovner. Det var slaver som ble deportert til Norge. Rundt år null hadde de lagt under seg Etruskere, som var dyktige fin- og grovsmeder. I tillegg hadde de underlagt seg en rekke germanske stammer, som trolig også kjente til utvinning av jern. Dette var noen av dem som var om bord på de romerske galeier som i følge Sveinung Raddum kom inn Leangbukta.

I følge boka Norges Jernalder hadde romerne først tilgang på jern fra Kina. Enten på karavaner gjennom dagens Iran eller ned elva Indus og på skip inn Den Persiske Bukt eller inn Rødehavet. Men behovet var stort, så det var viktig å finne nye kilder. Fra og med år 120 ble altså jern fra norske myrer et viktig tilskudd for romerne.

I boka forteller Sveinung G. Raddum om 80 år etter at Romerne erobret Britannia, seilte de til det de kalte Britannia Caesariensis, som bestod av Sør-Norge og Trøndelag. Leangbukta i Asker var et av flere steder de romerske galeier kom inn til land.

Flere innvandringer

(Ill.: Norges Jernalder)

Vel, det gikk noen år mellom tiden da vi gikk inn i Bronsealderen til da Romerne begynte å erobre de britiske øyer. Rundt 1 550 år. Men i følge Sveinung G. Raddum var det flere «bølger» med innvandring. Fauker og Daner kom, i følge boka, trolig i begynnelsen av Bronsealderen. Deretter fulgte Norikere, Ræter og Romere.

Visste du forresten at navnet Dane (som du kanskje trodde var navn synonymt med «danske»), egentlig var navnet på folk som bodde i Hellas. Faktisk var det romerne (Homer) som begynte å kalle dem grekere, det skulle bety folk som er tyvaktige og kjeltringer. Opprinnelig utvandret Danene fra Egypt, og til slutt kom de til Sør-Skandinavia rundt år 1 500 før vår tidsregning. De slo seg primært ned på Jylland, Fyn og Sjælland. Altså samtidig med at vi gikk inn i Bronsealderen i følge forfatteren av boka. I følge forfatteren var det stor kontakt mellom Jylland og Norge allerede på den tiden, noe som de arkeologer vi har snakket med kan bekrefte.

Er det sant?

(Ill.: Norges Jernalder)

Hva har vi så som kan støtte en slik teori? Som vi har fått vite av arkeologene gjennom vår podcast-serie, hadde bronsealder-nordmenn kontakt med folkegrupper sør for dagens Norge. Vi hadde båter, som man til å begynne med rodde opp og ned langs svenskekysten, men som etter hvert kunne ros eller seiles over mer åpne havområder. Bronse er en legering av kobber og tinn, som de i følge historikerne fant lite av i Norge på den tiden. Det betyr at mye av bronsen vi har funnet her i landet var innført enten som råvarer eller ferdig bronse. Av dette må vi anta at det var stor kontakt og handel mellom Norge og andre land lenger sør for allerede 3 500 år siden.

Raddum viser også til «kartografen» Ptolemaios som tegnet et kart over «stor-Britannia» der vi finner et landområde øst for Skottland som ligner mistenkelig på Sør-Norge. Dessuten har han tatt med et kart av danen Pyhteas’ sine seilinger til norske farvann.
Det som er sikkert er at de romerske galeier også sikkert kunne seile videre nordover, når de først hadde seilt til Britannia.
I følge detaljene på Ptolemaios’ kart har de vært inne ved havna innenfor Birvedrum-neset. Raddum tolker det til å være Nesodden og havna er inne ved Lo-elvas utløp, der Oslos første bebyggelse lå.
Ptolemaios nevner også Berozium-neset. Raddum tolker Berozium til å være Bærum og neset det er snakk om kan ha vært neset ved innløpet til Leangbukta.

I vår podcast-serie forteller også arkeologene at kunsten å produsere jern var noe som våre forfedre til å begynne med ikke kunne. I det vi går inn i Jernalderen (år 500 fvt), måtte vi lære produksjonsmetoden av noen som kjente til denne kunsten. I følge arkeologene som vi har snakket med var dette noe Kelterne kunne. Det må derfor på den tiden ha vært god kontakt mellom Norge og England. Trolig byttet man det første jernet til seg, for så etter hvert begynne å produsere selv.

Det Vestromerske riket gikk i oppløsning rundt år 470. Og med et stor-rike som var i ferd med å falle fra hverandre, er det grunn til å tro at eventuelle romere var ute av Norge lenge før det. Fra vår podcast-serie om saltproduksjonen langs Asker-kysten, fikk vi vite at saltet vi laget (som kanskje begynte rundt år 500) ble brukt som en viktig handelsvare oppe i landet (i Hallingdal og Valdres) for at bøndene i Asker skulle få tilgang på godt jern, som ble laget der oppe. Vi kan med andre ord se et sammenfall i tid her.

Romersk galei (Foto: Wikipedia)

Så hvorfor har ikke norske historikere og arkeologer fått med seg dette? En årsak til dette kan være det faktum at overalt der romerne har vært har de bygget monumentale byggverk. Et godt eksempel i vår nærhet er England der de stadig graver ut nye romerske fornminner og byggverk. Dersom Leangbukta hadde vært en viktig havn for romerske galeier og ilandføring av germanske slaver/gruvearbeidere, er det sannsynlig at det hadde vært utbygd en romersk havn og en liten by her med romersk grundighet. Det kan vi ikke finne spor av. Dessuten skulle mange mennesker og utstyr bringes herfra og langt opp i landet. Med tanke på romersk grundighet, er det nærliggende å anta at de ville ha bygd en romersk vei opp i landet til der jernet ble tatt ut. Ikke minst med tanke på jernet som skulle bringes ned til skipene. Rester etter romerske veier ser vi i dag i alle land som de har vært. Det ser vi ikke i Asker.

Men som arkeologene vi har snakket med sier: Vi har gravd for lite i Asker.