Kap. 4: Hvem var vi i år null?

Under all denne betongen og asfalten i Bjørn-
dalen fant arkeologene ut at det hadde bodd
askerbøringer her i over 5.000 år.

Hvem var de som bodde i Asker for 2.000 år siden? Med oss for å svare på det har vi arkeolog Margrete Figenschou Simonsen fra Kulturhistorisk museum i Oslo. Vi ønsker nemlig å finne ut hvem som bodde i Asker i år null og hva de drev med. Nok en gang står vi på høyden mellom Hofstad gård og Bjørndalen i Asker – og det er ikke tilfeldig valgt. Faktisk er det et større gravfelt her. Dessuten har arkeologene gravd ut fornminner som viser at det har vært menneskelig aktivitet i dette området i minst 6 000 år. Foruten å ha vært involvert i utgravingene på Bjørndalen og i området ved Rødlåven ved Skaugum – da man skulle lage en gang- og sykkelvei langs Semsveien, har Margrete Figenschou også god oversikt over andre interessante områder i Asker. Hun kan fortelle mye om de menneskene som bodde her for 2 000 år siden.
Under dagens betong og asfalt i Bjørndalen Panorama lå noen av de første bosteder i Asker.

Vil du høre vår podcast? Gå inn på lenken under:

https://soundcloud.com/carl-erik-241245420/hvem-var-det-som-bodde-i-asker-i-ar-null 

Landheving - men folk fortsatte å bo der

Bjørndalen ligger i dag på 67 m.o.h. (på omtrent samme høyde som Hvalstad stasjon). Dersom vi følger arkeologenes tanker, at steinaldermenneskene bosatte seg først ved stranden av Oslofjorden, er det grunn til å tro at de første bosatte seg i Bjørndalen for rundt 8.500 år siden. Det som er interessant er at menneskene ble - så langt arkeologene har registrert - boende der. Selv om landet hevet seg og det ble lengre og lengre ned til stranden. I 2005 ble boplassene på Bjørndalen gravd ut, men i dag er alt dette borte, begravd under boligblokker, asfalt og betong.

Gamle gårder i Asker

Etter utgravinger ved Skaugum, har arkeologene
funnet spor etter bosetting fra både Eldre jernalder
og tidligere på jordene langs Semsveien.

Rundt år null hadde vi i Asker rundt 33 gårder. Dessverre har vi funnet svært lite av de opprinnelige gårdene fra Eldre jernalder i Asker.

Men nå har vi funnet noe, forteller arkeologene. Rester etter to hus fra Eldre jernalder ble funnet i 2020 på Høn- Landåsjordene. Det ene var sannsynligvis et langhus, mens det andre kan synes å ha vært et fjøs.

De viktigste gårdene som er nevnt fra denne tiden er Nes, Berg, Asker og Bleiker. Disse benevnes som sentrumsgårder. Ellers så hadde vi for eksempel Berger, Jøssi (tidl. navn på Ravnsborg), Skaugum, Sem, Fjelken og Røyrin.

Arkeologene og historikerne kan fortelle at gårdsnavn med endinger på -heim og -vin og ofte naturnavn (som for eksempel Nes og Berg) er blant de første som dukket opp - rundt 2.000 år siden. I moderne tid har ofte -heim og -vin endingene blitt forvansket slik at det ikke er like lett og lese dem av dagens navn. Eksempel på dette er gården Skogheim, som i dag heter Skaugum.

Gårder med for eksempel -stad ending (som Solstad) dukker opp i vikingtiden.

Løsfunn

Spydspiss fra Eldre jernalder tilsvarende den
som Otto Hvalstad fant på Hvalstad gård.
(foto: Olav Heggø/KHM)

Ofte er det vanlige askerbøringer som finner slike fornminner i form av løsfunn. Og i følge arkeologene kan nettopp et område som har vært befolket lenge, gi mange nye funn rundt om. I følge arkeolog Margrete Figenschou Simonsen vil mange av løsfunnene være knyttet til enkle flatgraver som har blitt pløyd opp. Det var langt fra alle som fikk en gravhaug som monument etter seg. Mange måtte nøye seg med å bli begravd uten noen markering av hvor graven var. Når jordene blir pløyd opp 2.000 år senere, vil graven ofte forsvinne, mens noe av det den som lå der hadde fått med seg i graven, blir pløyd opp.

For eksempel er det gjort flere funn av gjenstander fra både steinalder og Eldre jernalder på Hvalstad.

Otto Hvalstad, fra Hvalstad gård, fant i sin tid en spydspiss av jern, som han leverte inn til museet. Andre eksempler er funn av forseggjorte spenner til kvinnestakk fra samme periode på Torstad og på Løkeneset (Konglungen).

Imponerende kunst

Ut fra jernalderens fili-
granarbeid forstår vi at
 gullsmedene behersket
kompliserte teknikker
fullt ut.

Da Romerriket opphørte reiste mange dyktige håndverkere nordover. En rekke av de kunstgjenstander som ble laget i siste halvdel av Eldre jernalder har blitt funnet ved tilfeldigheter.

I første halvdel av romertida utviklet finsmedkunsten seg i Skandinavia. Sme­d­ene arbeidet med gull, sølv og bronse. Inspirert av romerske forbilder utviklet de egenartete skandinaviske former for smykker, beltespenner.

Kanskje reiste spesialister rundt fra storgård til storgård og laget ting på be­stil­ling. Kanskje hadde de mer velstående familiene sine egne spesialister, som igjen laget smykker og spenner som kunne gis til slektninger og alliansepartnere.

I første halvdel av romertida utviklet finsmedkunsten seg i Skandinavia. Sme­d­ene arbeidet med gull, sølv og bronse. Inspirert av romerske forbilder utviklet de egenartete skandinaviske former for smykker, beltespenner og fibler (bøylespenner av bronse, en sjelden gang belagt med sølv eller gull).
De behersket svært avanserte teknikker som filigransarbeid og gra­nu­la­sjons­tek­nikk, og mange av gjenstandene de ut­for­met var fullt på høyde med dagens 

gullsmedkunst. Noe av det ypperste gullsmedene kunne frembringe, var små forseggjorte dråpeforma hengesmykker i gull kalt berlokker. Teknikkene de brukte hadde de med stor sannsynlighet lært fra gullsmeder i Romerriket, men ut­form­ing­en av smykkene var særegent skandinavisk.

(Kilde: Forsker Lisbeth Skogstrand, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO/ www.norgeshistorie.no)

Langhusene - de første gårder

I jernalderen bygget vi "langhusene". Tiden var inne for
mer bofasthet. Disse langhusene var opptil 20 meter lange.

Arkeologene mener at de første gårdene i Asker ble etablert i Asker i den første perioden av Eldre jernalder. At det hadde bodd folk her før den tid er det ingen tvil om. Men i Steinalderen lå ikke gårdene fast på ett sted over lengre tid. Med jevne mellomrom ble bebyggelsen flyttet. Nye områder ble ryddet for å dyrke det de trengte. Når avstanden til åkeren ble for stor, flyttet de bolighusene etter.

Var dette fordi jorda ble utpint? I dag vet vi at jorda tåler dyrking over lang tid. Dessuten vet vi at de gjødslet jordene og antakelig drev vekselbruk. Dessuten flyttet ikke gården sin særlig langt, gjerne bare 100–200 m, noe som ikke monner stort om lang avstand til åkeren skulle være årsaken til flyttinga.

Husene lå gjerne i en liten klynge på tre–fire langhus samlet, mens flere andre små langhus lå spredt i

Slik ser langhusene ut etter

2.000 år (foto: Silje Hårstad/

KHM)

nærområdet. I forbindelse med utgravinger på Dilling (mellom Moss og Råde) har arkeologene funnet en landsby med en rekke langhus samlet. Langhusene var rundt 20 meter lange, og noen ganger mer. Hvert hus hadde sitt eget dyrehold og utgjorde en selvstendig økonomisk enhet. Likevel hadde de antakelig en form for samarbeid i driften av jorda omkring bebyggelsen. Kan­skje kan vi kalle dette en landsby, i hvert fall ei lita grend.

Trolig finnes det rester etter slike en rekke steder i Asker, mener arkeologene. Dessverre har vi fått gravd for lite der, forteller Margrete Figenschou Simonsen ved Kulturhistorisk museum.

(Kilder: Arkeolog Lisbeth Skogstrand, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO/ www.norgeshistorie.no samt arkeolog Margrete Figenschou Simonsen Kulturhistorisk museum).