Kap. 8: Stor-gården som ble borte

Her går oldtidsveien opp fra
Pikeskolen.

Vi er på tur opp i skogen. Vi går oldtidsveien fra den gamle Pikeskolen (Sanatoriet) på Hvalstad. Mange har nok benyttet denne som utgangspunkt for en hyggelig søndagstur i området rundt Semsvannet, eller kanskje til toppen av Skaugumåsen. De fleste Hvalstadboere kjenner til den gamle stor-gården Skaugum. Trolig kjenner færre til at det lå en annen stor-gård her oppe i skogen i nærmere 2000 år før den forsvant!

Noen følger kanskje stien som går svakt til høyre, når de kommer opp til det som på folkemunne blir kalt for Haresletta (på baksiden av Kloåsen). Hvis du ønsker å holde deg på oldtidsveien, må du følge ganske så rett fram.
Noen hundre meter framme (midt ute på sletta) vil du kunne finne et lite skilt som forteller at det trolig var en Kølabonn her. Det å produsere «køl» til enten Dikemark eller Bærum jernverker var på 1700-tallet en viktig attåtnæring for gårdene i Asker og Bærum. Faktisk var det rundt 570 Kølabonner i området Vestmarka den gang jernverkene trengte køl.

Trolig har få fått med seg at omtrent der skiltet som forteller om

Her midt på Haresletta vil du finne
informasjon om kølabrenningen
i Vestmarka.

Kølabonnen står, var det tidligere et veikryss for to oldtidsveier. Rett fram går den gamle oldtidsveien, som vi har gått på, fra Tanum og Bærum og videre vestover gjennom Asker og til Lier. Skaugum er den første gården den går gjennom tunet på, for deretter gå videre over jordene mot Vøien-gårdene. Opp til høyre, gjennom noe kratt og busker, går det en gammel oldtidsvei opp mot Holtet og det tidligere vannreservoaret vi finner der. Når vi kommer oss gjennom buskene ser vi tydeligere stien oppover. Akkurat den skal vi følge!

I det vi har kommet oss gjennom skogen og skal gå inn på sletta ovenfor, passerer vi steinrøyser på begge sider av stien. I følge Riksantikvaren er dette to av flere såkalte «rydningsrøyser» fra jernalderen vi finner i dette området.

Store jorder i skogen

Når du kommer opp fra Haresletta og opp mot
det tidligere vannreservoaret kommer du til det
som antas å være et jorde ryddet for stein i
jernalderen.

Så hva er rydningsrøyser? Jo, de fleste som har gått tur nedenfor Skaugumåsen har lagt merke til all steinen, små og store, som ligger i skogbunnen. Med andre ord, hvis man skulle lage seg et lite jordstykke for å dyrke noe, var man nødt til å få bort stein. Eksempelvis på Jæren laget man milevis med steingjerder. Her oppunder Skaugumåsen samlet man små og store steiner og lempet dem i ytterkanten av jordene. Faktisk er det god grunn til å anta at i de flate områdene nedenfor det såkalte Raset ved Skaugumåsen har det vært dyrket i tidligere tider. Vi ser et stort område her oppe der det omtrent ikke finnes stein. I tillegg finner i vi følge Riksantikvaren tydelige rester etter rundt 20 rydningsrøyser i dette området. Dessuten finnes det i dette området tydelige rester etter til sammen rundt 100 meter hulveier som forteller oss at det i tidligere tider har vært betydelig «trafikk» og stor menneskelig aktivitet.

Her går oldtids-
veien tvers gjennom
Holtet.

Arkeologene har også fortalt oss at da menneskene begynte dyrking og jordbruk i overgangen mellom Bronsealder og Eldre jernalder, la de jordene tett opp til gårdene. Det er derfor god grunn til at gården lå like i nærheten av det forhistoriske jordet ved vannreservoaret.

Vi ser også at en del av denne hulveien går tvers gjennom husmannsplassen Holtet. Altså at husmannsplassen, som ble bygget på 1700/1800-tallet, ble lagt rett over der oldtidsveien gikk. Veien fortsetter på den andre siden av huset og nedover sletta som går ned mot jordene ned mot Semsvannet. Resten av hulveiene er gjennomskåret av moderne skogsbilveier flere steder.

Arkeologene har fortalt oss at det ofte langs viktige ferdselsveier og nært gårder ble anlagt gravrøyser/gravhauger. Så når vi tar med at Riksantikvaren også har registrert 10 gravrøyser på sletta vi kommer til når vi følger oldtidsstien opp fra Haresletta, forstår vi at her var det trolig en storgård.

Så hvor lå gården?

På dette jordet fant arkeologene bosettings-
funn helt fra Bronsealderen.

Da den nye hovedvannledningen fra Holsfjorden skulle anlegges gjennom Asker, fikk arkeologene fra Kulturhistorisk museum (KHM) i oppdrag å kartlegge eventuelle fornminner i vannledningens trasé. På jordet mellom Holtet og Skaugum fant de spor av menneskelig aktivitet i form av kokegroper med datering helt tilbake til bronsealderen. Der de gravde hadde arkeologene også mistanker om at det kunne være merker etter der mulige stolper fra et langhus på gården hadde stått. Men de fleste av stolpehullene ble datert til moderne tid. Det betyr at vi fortsatt ikke vet hvor selve stor-gården har ligget. Ja, vi kaller det "stor-gård", men det er etter datidens målestokk. 

I tillegg til kokegroper og annen menneskelig aktivitet, ble det ved veien opp fra Skaugum til Holtet (mellom husmannsplassen og veien) funnet en gravhaug på hele sju meter i diameter fra jernalderen. Så med tanke på at mange gravhauger er lagt like i nærheten av gårdene, er det ikke usannsynlig at det var et sted her i nærheten.

Hvor lenge bodde det mennesker her?

Det å vite hvor oldtids-
veiene går er ikke lett 
uten merking.

Det er altså funnet spor av menneskelig aktivitet her over 3000 år tilbake i tiden. Vi finner mange spor fra jernalderen, altså fra rundt år null og opp til rundt år 1000. Spørsmålet er om gården forsvant på den tiden? Kanskje ikke.

Hvis vi ikke hadde fulgt oldtidsveien fra Pikeskolen, men heller hadde gått stien opp fra snuplassen øverst i Furubakken, hadde vi funnet noe interessant. Vi går oppover stien som tilslutt havner ved vannreservoaret. Oppe i bakken kommer til et sted der stien deler seg og vi holder svakt til venstre (der vi tilslutt vil havne ned på Haresletta). Plutselig ser vi store steinrøyser på begge sider av stien. I følge Riksantikvaren er dette rydningsrøyser. Vi går noen skritt til og vi kommer til et forholdsvis flatt området nesten helt uten stein. Her forstår vi det har vært dyrket og at den steinen som har ligget i

På begge sider av stien fra snu-
plassen i  Furubakken ser vi plutse-
lig steinrøyser og deretter et stort
ryddet område uten steiner.

skogbunnen har blitt fjernet. Men i Riksantikvarens registreringer er dette gjort så sent som i Middelalderen.

Så når var det? Den såkalte Høymiddelalder begynte for nesten 1000 år siden og endte rundt 1350. Tiden fra 1350 til 1500 betegnes som Senmiddelalder. De tre rydningsrøysene som er funnet her er datert til middelalder. Men i tillegg har man funnet en tjæremile. Her var det altså foruten dyrking og jordbruk også produksjon av tjære.

Det var altså stor menneskelig aktivitet helt opp i middelalderen. Til sammen blir dette en aktivitetsperiode på to tusen år. Jo, det må ha vært en stor-gård her oppe.

Spørsmålet er hvorfor forsvant gården etter å ha vært i drift i så mange år. Dette er et mysterium vi ikke kan svare klart på i dag. Det er et spørsmål som arkeologene må fortelle oss svaret på, men da må det nok graves mer.

Og som de tidligere har fortalt oss: Hadde vi gravd mer, ville vi ha funnet flere gårder i Asker.