Kap. 3: Hvordan så Asker ut for 2.000 år siden?

Båtene til de første som bodde i
Bjørndalen var godt beskyttet for
vær og vind i den bukten som gikk
inn her.

Vi har altså lyst til å gå hele to tusen år tilbake i tid. Til år null. Og da har vi kommet til Den Eldre Jernalder. Hvordan så det ut her da? Ja, det skal vi få hjelp av fagfolkene til å finne ut av.
Stedet vi står på nå var i tidligere tider lokal hovedvei. Skulle man reise – som biskop Jens Nielssøn på bispevisitas i 1593 – fra Oslo til Bragernes – som Drammen het den gangen – var det vanligst å ta båt til Syverstadstranda – like ved dagens Holmen fjordhotell – og bytte til hest for å ri resten av veien. Og, det beste av alt – den gang var det ingen E18 å krysse! Ja, og deretter red man opp til Asker-gårdene eller kanskje oppom Asker prestegård, som jeg regner med at biskopen var innom.
Dette var for fem hundre år siden, men hvordan var det her om vi går ytterligere ett tusen fem hundre år bakover i tiden? Altså til år null. Da har vi kommet til midt på Den Eldre Jernalder.
Vi står på høyden mellom Bjørndalen og Hofstad gård og ser utover et flott kulturlandskap. Mange lurer nok på om vi ville ha hatt den samme utsikten om vi hadde vært her i år null. Vi gjetter også at arkeologene også forsøker å se for seg området hvordan det så ut her – på den tiden de levde de som arkeologene skal grave ut sporene etter. Hvordan ville utsikten ha vært her på høyden – der vi står nå – for rundt to tusen år siden?

Vil du høre vår podcast? Gå inn på lenken under:

https://soundcloud.com/carl-erik-241245420/hvordan-sa-det-ut-i-asker-for-2000-ar-siden

Klimaet endrer seg

Når vi gikk inn i Eldre jernalder forverret klimaet
seg slik at man måtte bygge bedre hus og fjøs til
dyra.

I eldre jernalder ble det kaldere og mer nedbør enn i bronsealderen. Klimaet var omtrent slik det er i dag. Breene begynte å vokse igjen, og skogen gikk ikke så høgt til fjells som før. Skogene bestod av lauvskog som ask, bjørk, alm og furuskog, og fortonte seg nok lysere og åpnere enn i dag. Helt i slutten av perioden kom grana til Norge østfra – til Trøndelagsområdet først. Vi hadde altså ikke grantrær i Asker rundt år null.
Klimaforverringa førte til at folk måtte bygge bedre hus enn før. Folk måtte samle vinterfôr og holde husdyra inne om vinteren. Høy ble altså slått og fra ca. 1000 før vår tidsregning. er det spor etter systematisk bruk av gjødsel. Folk tok også i bruk nye kornsorter som agnkledd bygg og hvete. De var mer hardføre, men også mer krevende å dyrke. Så ved overgangen til Eldre jernalder er det sannsynlig at de første bøndene har etablert seg i Asker.

Landet hevet seg

Her i dette området har den vært større etter Istiden enn mange steder. På den tiden de første menneskene er registrert i Asker-området gikk strandlinjen rundt der vi i dag finner Hvalstad stasjon. Altså rundt 60 meter høyere enn i dag.
Havnivået i eldre jernalder varierte fra 12-15 m over dagens nivå. Rundt 500 år f. Kr. til 8-10 m over nåtidsnivået i tida omkring Kristi fødsel og 5-6 m rundt 600 etter vår tidsregning. Når vi kommer til år 1.000 gikk strandlinjen rundt fire meter over der vi har den i dag.
Ved år null var altså strandlinjen var rundt ni-ti meter over dagens havnivå – og bølgene fra Oslofjorden slo inn der Gamle Holmensenter ligger. Så hvis vi tenker oss det flate området rundt fotballbanene ved dagens Holmensenter – nedenfor der vi står nå – så var dette sannsynligvis et fuktig sumpområde ved år null.

Oppsummert

Da har vi fått et lite innblikk i hvordan det så ut i Asker for to tusen år siden.

• Vi forstår at klimaet var omtrent som vi har nå – litt kaldere og våtere enn det tidligere hadde vært.
• Vegetasjonen var omtrent som nå – de samme typer trær, busker og blomster (bortsett fra grantrær).
• Og siden strandlinjen gikk rundt ti meter over dagens nivå, kan alt tyde på at fotballbanene på Holmen var et fuktig sumpområde ved stranden.
• Det skulle gå noen tusen år fra steinalderen før kunnskap om korndyrking og husdyravl kom til våre trakter. Men ved år null var det rundt 30 gårder i Asker som drev jordbruk.
• Men da som nå var det nærmest ikke mulig å livnære seg bare av dette. I starten måtte de være både bønder og jegere for å skaffe nok mat til seg og sine, på grunn av manglende kunnskap om godt jordbruk.