Episode 2: Asker for 430 år siden

Reformasjonen kommer til Asker

Her ser du Holmenfjorden slik den så ut i
år 1919 fra Skaugumåsen (Foto: Oluf
Christoffersen/Lokalsamlingen)

Fortsatt har ikke biskop Jens Nilssøn ankommet Syverstadstranda. Her sitter vi - Carl-Erik Christoffersen og Vilde Rønning - og venter fortsatt. Vi vet at han er underveis, med en liten stopp på Grimsøya, for å få seg en bit mat.

Året er 1593 og for noen ti-år siden (1537) gikk Norge fra å være et katolsk land til å bli protestantisk. Eller ble det slik? Ble vi protestanter sånn over natten? Hva betydde det i praksis for landsbygda i Asker at kongen i København bestemte at Norge skulle bekjenne seg til den Luthersk-evangeliske tro?

Hvis du vil høre denne episoden i vår podcast-serie,
kan du gå inn på lenken under:

Episode 2: Reformasjonen kommer

Vi har spurt noen fagfolk for å få vite litt mer om dette. Dessuten kan vi nå se at det kommer en båt med noen folk roende over Holmen-fjorden. Det må være biskopen og hans folk.

1521 et skjebneår

Kong Christian III

I 1521 var Christian III prins og vise-konge over de danske områdene i Schleswig, som da var en del av Danmark. Det ga han rett til å møte opp i den tyske Riksdagen. Blant annet møtte han opp på Riksdagen i Worms i 1521. Den store saken der var kjetterprosessen mot munken Martin Luther. Paven hadde på forhånd lyst ham i bann. Riksdagen bekreftet kjetterdommen mot Luther, men før noen rakk å ta ham til fange for å straffe ham, fikk Fredrik den vise bortført ham til saksisk territorium til borgen Wartburg. Den godeste Christian III var en religiøs mann, forteller Tarald Rasmussen, som er professor i kirkehistorie ved universitetet i Oslo. Den danske vise-kongen møtte Martin Luther i Worms, og han var veldig enig med Luthers læresetninger. Kort tid etter at han hadde kommet tilbake fra Worms, gjennomførte han reformasjonen i de len han var vise-konge over. De to len Tørning og Haderslev ble protestantiske. Drøyt 10 år -1534 - senere ble han konge av Danmark og et litt løsere tilknyttet Norge. Hans plan var nå å fjerne den katolske kirke og gjøre hele Danmark protestantisk. Planen ble gjennomført i 1537 og Norge ble en del av dette. Ikke bare ble reformasjonen gjennomført i Norge, men med et pennestrøk fra kongen ble faktisk Norge en del av Danmark.

Reformasjonen kommer

Martin Luthers kamp mot pavedømme.

Det ble en "krig" uten våpen nedover i Europa. Ofte gjennom illustrasjoner der det ble gjort narr av den andre part. I Norge gikk kampen fredeligere for seg enn i andre europeiske land. Jesuittordenen ble pavens religiøse "soldater", og det ble iverksatt en motreformasjon. Jesuittene skulle få katolikkene til å slutte rekkene, slik at protestantene ikke fikk fotfeste i nye områder. Jesuittene etablerte skoler og undervisning og vitenskap ble sentrale deler av ordenens virksomhet.

Reformasjonen kommer til Asker

Asker gamle kirke. Bildet tatt få år før den
brant. Foto: Fra boken "Asker" av Halvard
Torgersen/Nasjonalbiblioteket.

Hvordan merket bondesamfunnet i Asker det som hadde skjedd? Allerede rundt 100 år etter Olav den hellige ble det oppført en steinkirke i Asker. Den var viet til Maria og helgenene Fabian og Sebastian. Den stod til den brant i 1878. Det blir sagt at det før steinkirken sto en trekirke der. Det kan derfor være grunn til å tro at kirken hadde en viktig plass i Askers bondesamfunn gjennom middelalderen og oppover.
I de første ti-årene merket folk veldig lite, forteller professor Tarald Rasmussen. Kongen var klar over at Norge var på ingen måte forberedt på reformasjonen slik som Danmark. Han ville derfor gå langsommere fram enn det som ble gjort i Danmark.
Så hvordan merket Askerbøringene at det hadde
foregått en reformasjon? Jo, sier professor Tarald Rasmussen, de merket det spesielt gjennom ritualer og gudstjenester. Alle gudstjenester skulle holdes på

På vei oppover den fine oldtidsveien til
Syverstad gård.

"folkespråket" (dansk/norsk avhengig av hva slags språk presten snakket). Det var stort sett slutt på latin, heretter skulle folk forstå det presten sa i gudstjenesten. Protestantene beholdt dåpen og nattverden. Ritualet med at presten skulle lese en messe for de døde ble det slutt på. Tidligere hadde folk betalt for dette ritualet, slik at tiden i skjærsilden skulle bli så kort som mulig. I og med at protestantene forkastet skjærsilden, var det slutt at folk skulle betale for en sjelemesse.
Kongen i København påla også at alle skulle kunne Den Lille Katekismus. Det betydde at "alle" måtte kunne lese, og leseferdigheten utover på landet var dårlig. Prestene ble pålagt å undervise i blant annet lesing, så det positive var at leseferdigheten i befolkningen økte.

Hvem var Jens Nilssøn?

Han ble født i Oslo i 1538 (året etter reformasjonen). Jens Nilssøn må ha vært skoleflink og studerte i København. Han ble etter hvert Oslo-biskop Frants Bergs medhjelper, og tok over biskop-jobben, da Frants Berg døde. Den luthersk-evangeliske lære hadde et sterkt preg av humanisme over seg. Dette passet Jens Nilssøn godt, han trodde på menneskene. Han ble med i den gruppen lærde som har blitt betegnet som "Oslo-humanistene".

Professor Tarald Rasmussen forteller at prestene langt på vei var pålagt vår første type velferdstjeneste. De skulle etablere undervisning i sognet og de skulle ta hånd om fattige og gamle. Dette var et utslag av den humanistiske tenking som protestantismen hadde, mener Tarald Rasmussen.