Kap. 6: Veinettet i Asker i år null

Et typisk hulveispor forsvinner ned i skogen. Fram til 1600-tallet var det ikke bygget landeveier i Norge. Den første kongeveien ble ferdigbygget mellom Bragernes og Oslo (gjennom Asker) i 1665. Likevel reiste mennesker landsdelene i mellom, med skipsleia langs kysten som den viktigste transportåren. Til lands gikk trafikken der man lettest kunne komme frem. I Asker (eller Skogheimr herred som det engang het) var det i tidligere tider kanskje til sammen rundt 30-40 km med oldtidsveier på kryss og tvers i bygda. Tar vi med området Vestmarka den gang mye av det tilhørte Asker, dobles kanskje tallet. I dag finner vi bare rester etter de gamle veifarene (hulveiene) i Asker. Hulveier har vært gang- og rideveier, der ferdsel gjennom århundrer har skapt grøftelignende fordypninger i terrenget med tilnærmet U-formet tverrsnitt. Hulveier er ofte tydeligst på morener eller andre løsmasser og i hellende terreng. Der veifaret går ut i dyrka mark eller over på fastere undergrunn forsvinner de ofte