På bispevisitas gjennom Asker anno 1593

Fremstilling av Luthers kamp
mot katolikkene.
Norge var katolsk i 1536. Olav Engelbrektsson var valgt til Erkebiskop i Norge få år tidligere (i 1523). Året etter ble det besluttet at Danmark skulle ha den Luthersk-Evangeliske tro, og erkebiskopen flykter fra fra Norge. Samtidig ble Norge en del av Danmark. Det var altså store omveltninger for landet i årene etter 1537.
Vi ønsker å finne ut hvordan det var i Asker og i Norge drøyt 50 år etter at danskekongen hadde bestemt at kongeriket Danmark-Norge skulle følge den lutherske lære.

Her kan du lytte til våre podcaster:


Biskopens reiser

I Oslo hadde vi biskop Jens Nilssøn i 1593. Han ble biskop byen i 1580 etter sin svigerfar, Oslo-biskopen Frants Berg, som han hadde vært assistent for i åtte år. Det skulle vise seg at den godeste Jens Nilssøn skulle bli en god biskop og mye tyder på at han hadde ønske om å gjøre så god jobb som mulig.

Som første biskop på hvem-vet hvor mange år begynte han å besøke sine kirkesogn. Og Oslo-bispen hadde mange kirkesogn. Blant annet Asker. Og på sin første bispevisitas ble han rodd ut fra Oslo, forbi Hovedøya og Snarøya. Gjennom Vendelsund og over Holmenfjorden til Syverstadstranda. Det var hovedveien vestover fra Oslo på den tiden.

Rundt fem-seks timer hadde reisen tatt, men det var lite å regne sammenlignet med det de hadde foran seg. Biskop Jens Nilssøn skulle helt til Fritzøehus, som byen vi i dag kaller Larvik het den gangen. Det var en lang vei, som faktisk startet i Asker.

Da han gikk i land på Syverstadstranda, stod sognepresten i Asker - Peder Jonssøn - og hans kapellan og ventet på han med hester (vi får tro de også hadde med seg noen hestekarer). Hestene skulle brukes som transportmiddel videre på reisen.

Reformasjonen i Norge

Erkebiskop Olav
Engebrektssons segl.
Vi hadde felles konge med Danmark - Christian III - og i året 1536 bestemte han at kongeriket Danmark-Norge skulle følge den Lutherske lære. Det ble gjennomført i Norge (på papiret) i 1537. Men kong Christian III fikk merke at Norge var langt fra København og at ting tok tid. Fortsatt satt den katolske tro igjen blant folk. Blant annet ble en kvinne, som påstod at Jomfru Maria hadde åpenbart seg for henne, dømt til pisking i Oslo. Vi kan godt si at beslutningen om innføring av den Lutherske lære var fra toppen og nedad. Det var helt spesielt, for i andre land i Europa var det hele folkebevegelser for den nye lære.

Christian III var der

Som prins overvar Christian den berømte riksdagen i Worms under en utenlandsreise i 1521 og møtet med Martin Luther skal ha gjort et uutslettelig inntrykk.

Det sies at kong Christian III var dypt religiøs. Siden den reformerte kirkeorden gav kongen en absolutt makt (også over kirken) samt alt kirkegods, vil nok mange tenke at også det hadde betydning for kongen, da han tok beslutningen.

Etter å ha overvært riksdagen i Worms vendte Christian seg offisielt til den Lutherske-evangeliske religionen. Og da han i 1525 fikk områdene Tønning og Haderslev som len å herske over, begynte han å innføre reformasjonen der. Da han ble konge ble også resten av Danmark tatt med, og Norge lagt under Danmark. Derved ble også Norge reformert (foruten at landet mistet sin selvstendighet).

Intervjuer:

  • Professor Tarald Rasmussen (prof. emer. Universitetet i Oslo)
  • Professor Bjørn Bandlien (prof. Universitetet i Sørøst-Norge)
  • Arkeolog Camilla Cecilie Wenn (Kulturhistorisk Museum)

Kilder:

  • Arkeolog Margrethe Figenschou Simonsen (Kulturhistorisk Museum)
  • Der Biskop Jens Nilssøn Red/Berit Sagen Ramsfjell/Asker og Bærum historielag/Årbok
  • Jens Nilssøn/Store norske leksikon
  • Biskop Jens Nilssøns båtreiser i Oslofjorden 1593-1597/Elling Utvik Wammer
  • Biskop Jens Nilssøns liv og virksomhed/Yngvar Nielsen
  • Reformasjon og statskirke/norgeshistorie.no

Kommentarer