Episode 2: Middelalderborgen på Akersneset

I julen 1308 ankom den svenske hertug Erik
Magnusson  Oslo i spissen for en stor og velut-
rustet ridderhær (Ill. Birgitte Werner fra Pixabay)

I den forrige episoden av vår podcast-serie om den svenske kongesønn hertug Erik fra Sverige, tegnet vi – ved hjelp av dyktige fagfolk – et bilde av hvordan Oslo så ut på begynnelsen av 1300-tallet. I denne episoden skal vi ta et dypdykk i hvilke tanker kongen hadde om hvordan byen skulle forsvares ved angrep og ufred.

Ja, dette kan være interessant nok sier du kanskje, men hva har det med vår lokale historie å gjøre?
For, vi vil ikke gi opp på vår historiske fortelling om våre to kommuner her langs Bærum- og Askerlandet. Da det ble oppdaget at den svenske kongesønnen var på vei mot Oslo, ble det satt opp en bondehær på tre tusen bønder!
Og rundt halvparten av disse kom fra Asker, Bærum og Lier – her på vestsiden av Oslofjorden. Resten kom fra Ringerike. Og hvordan det gikk med disse, skal du få vite i vår historie. Gå inn på lenken under for å høre denne episoden:

Del-2: Middelalderborgen på Akersneset bygges

Kongsgården var utsatt

Mariakirken i middel-
alderens Oslo
(Ill. Harald Sund 1925)

Mange har gjettet på at angrepet fra jarlen Alv Erlingssons på byen og kongsgården i 1287 fikk hertug Håkon Magnusson, som senere ble kong Håkon V, til å igangsette byggearbeider med et nytt borganlegg. Vi snakker om borgen på Akersneset som da ble liggende utenfor selve byen. Alv Erlingsson hadde stukket bispegården i brann og truet også kongsgården, da hertugen og broren kong Eirik kom til unnsetning fra Bergen.

Vi har snakket med arkeologene Egil Bauer og Håvard Hegdal om hvilke forsvarsplaner kongen hadde for byen Oslo. Fram til nå er det lite av det som er gravd ut i middelalderbyen som forteller noe klart om forsvarsverker rundt byen. Mens i land som for eksempel Tyskland har middelalderbyer med ringmurer rundt byen, er det lite som forteller om slikt i det gamle Oslo. Riktignok har vi fortellingen om slaget mellom baglere og birkebeinere i

Arkeolog Egil Bauer
under Bjør-
vikautgravingen
(Foto: Thomas
Wigglesworth)

Oslo, der det står at «…soldatene trakk langsetter voldene…», men det er funnet få rester etter dette.
Hertug Håkon hadde ambisjoner om å gjøre Oslo til hovedsete for forvaltningen av hertugdømmet, og mer alvorlig for ham var hvor lite motstandsdyktig kongsgården var mot angrep.
Her har vi for første gang det problem som skulle prege forsvarsdebatten i byen helt fram til Akershus festning hadde utspilt sin rolle på begynnelsen av 1800-tallet: Byen ga ly for fienden! Kongsgårdens nærmeste nabo, Mariakirken, og de omkringliggende husene ga fienden dekning i sin framrykning mot kongsgårdens murer.
Akersneset derimot – tvers over Bjørvika – hadde de kvaliteter som måtte til for en uinntakelig kongeborg. Dessuten hadde vi Akershagen – området mellom

Middelalderborgen slik som arkitekt Holger
Sinding-Larsen mente den så ut på 1300-tallet
(Ill. Holger Sinding-Larsen 1925)

Akersneset, Aker kirke og Akerselva – som borgen lå strategisk godt i forhold til.
Under borgerkrigene på 1100- og 1200-tallet ble det ført mange harde kamper i Akershagen. Her lå det viktigste veiknutepunktet i Oslodalen, brua over Akerselva ved det som vi i dag kaller Nedre Foss gård. Og om vinteren, når isen lå tykk i Bjørvika, må det ha vært en militær fordel også å kunne kontrollere Akershagen.

Akersborg bygges

Akershus festning malt rundt 1600
(Maleri av Jacob Coning)

Akkurat når middelalderborgen på Akersneset ble bygget, er vanskelig å tidfeste, forteller daglig leder på Akershus festnings besøkssenter – Tom Andersen. Det har nok foregått over mange år, mener han.
Selve Akersneset, hvor borgen ble anlagt, hadde sine forsvarsmessige fordeler. Ytterst på neset gikk landet steilt ned i sjøen. En eventuell angriper som kom sjøveien, ville ha store problemer med å ta seg opp den bratte fjellveggen. Datidens angrepsteknikk (før artilleriets tid) krevde at angriperne kom så nær murene som mulig for å kunne benytte stiger eller lage bresjer i muren. Håkon Vs borg lå imidlertid åpent til mot nord, og eventuelle angripere ville bli oppdaget og kunne rammes før de nådde festningsmurene.
I følge Tom Andersen er det ikke så mye av middelalderborgen vi ser i dag. Det er ikke så

Jomfrutårnet og borgens hovedinngang.
(Foto: Mahlum fra Pixabay)

nødvendig med et trenet øye for å se at dagens bygninger og murer har vært endret flere ganger i løpet av tiden. Men vi har flere murer og bygninger der vi mener de nederste steinene ble lagt der i middelalderen, forteller han.
Som vi skal få høre om i denne historien skulle borgen allerede i 1308 få sin ilddåp. Den svenske hertug Erik Magnusson beleiret Akershus, som nå må ha fremstått som et sterkt borganlegg. De svenske erobrerne måtte gi opp, men festningen kunne likevel ikke hindre at angriperne besatte byen og stakk den i brann. Og dette skal vi komme tilbake til i neste episode.
Så når julen i 1308 begynte å nærme seg, satt dronning Eufemia her i Oslo, mens kongen var i Bergen. Om hun bodde på Akersborg eller i den gamle kongeborgen midt i byen er ikke så lett å si, men da ryktene om svenske hertug Erik og hans ridderhær på marsj mot Oslo begynte å svirre, må vi regne med at hun begir seg til festningen for å føle seg trygg.

Kilder:

“Byen og festningen - Oslo kommune”
“Tobias nr. 4 1999 - Oslo kommune”