Episode 3: Svenskene angriper!

Del 3: Da Den Store Nordiske krig kom til Asker

Andreas Hauges framstilling av de svenske
dragoner i angrep (faksimile fra boken Gjellebekk
Skanse - En samling historier).

Den 23. mars (mellom kl 16 og 17) angrep de svenske dragonene til Karl XII forpoststillingene foran Gjellebekk skanser (på høyden ovenfor dagens Liertoppen kjøpesenter). De svenske soldatene måtte først ta seg opp Kongeveien opp fra Lierskogen. Deretter passerte de Gjellebekk skysstasjon, for så å ri rett inn i skansenes forpoststillinger. I de norske rapportene står det 500 dragoner gikk til angrep med forferdelige skrik.


Her kan du høre det tredje programmet i denne serien:
Svenskene Angriper!

Dessuten var de norske offiserer på Forpoststillingen svært overrasket over at svenskene dukket opp så raskt. De hadde ikke på noen måte sett for seg det spreng-rittet de svenske soldatene hadde gjennomført fra Kristiania.

Tegneren og illustratøren Andreas Hauge har
flere illustrasjoner som viser Karl XIIs angrep
på Norge (faksimile fra hans illustrasjoner).

I disse stillingene lå det rundt 30 norske dragoner. Nordmennene var ikke var klar over størrelsen på den svenske styrken.

Etter at Karl XIIs dragoner hadde gjennomført et storm-ritt oppover bakkene fra Lierskogen, opp mot Gjellebekk skysstasjon, gikk de til angrep på de norske stillingene. Først med en fortropp dragoner. Men da de ble møtt av et godt organisert forsvar, satte den svenske oberst Lövenstierna inn hele styrken i angrepet.

Kampen ved forpoststillingene ble derfor svært ujevn. 

Palisadene ved forpoststillingene var spisset på
toppen og hadde store og spissede stokker som
stakk ut. For å hindre dragonenes hester
å ri gjennom. 

Flere av de norske soldatene klarte å trekke seg tilbake til hovedskansene. Til å begynne med hadde svenskene overtaket, men så fikk de norske soldatene forsterkninger av tre kompanier fra Infanteriregiment  (IR4), noe som gjorde at svenske avbrøt angrepet. I tillegg fikk oberst Lövenstierna se de norske stillingene. Dette gjorde at han mente det ikke ville være mulig å nå det målet de hadde satt seg: Å bryte gjennom de norske linjene. Etter å ha rekognosert i området, besluttet han å vende tilbake til Ravnsborg.

Det skulle ikke bli lett. Under den svenske retretten, hadde en skiløperavdeling på 70 norske soldater lagt seg i bakhold. I disse kampene ble 19 dragoner og hester skutt.

Sent på kvelden, kanskje mot midnatt, hadde den svenske styrken klart å komme seg tilbake til Ravnsborg.

Hvor var skansene?

Dette er et utsnitt av det eneste kart, med plassering
av Gjellebekk skanser, vi kjenner til. Vi ser på kartet 
at det var skanser på begge sider av Kongeveien.

I nesten 300 år var det et mysterium hvor Gjellebekk skanser var plassert. Fram til da hadde det vært helt ukjent.
En historieinteressert liung, oberstløytnant Leif Hamre, begynte i 1978 å grave i de kildene han fant (og det skulle vise seg at det var slett ikke mange).

Spesielt interessant var et kart fra 1716 der skansene var tydelig avmerket. Utfordringen var at kartets målestokk var svært liten og skansene overdrevet avmerket. Så noe særlig mer enn syd-vest for Kristiania kunne man ved første øyekast ikke med sikkerhet si. Men ved å studere kartet nærmere fant man både steder

som Bragernes, Røyken og Asker.
Dessuten viste kartet at rett på baksiden av skansene gikk Paradisbakkene ned mot Bragernes. Ut fra kartet kunne vi også se at skansene lå på begge sider av Kongeveien. Spesielt interessant er at det vi i dag mener er hovedskansene, på kartets høyre side av Kongeveien, er mindre omfattende enn de som er på den venstre siden. En annen detalj på kartet er at skansene er formet slik at de slapp inn angripere langs Kongeveien slik at forsvarerne befant seg på begge sider av angriperne - et smart militærstrategisk trekk hvis man vil ha overtaket på en framrykkende angriper. Vi ser også av kartet at alle skansene hadde omfattende palisadeverk utenfor som dobbelt beskyttelse.

Flere har spurt seg om vi kan stole på at disse detaljene var tegnet slik skansene faktisk var? Vel, Leif Hamre brukte dette som et utgangspunkt og nå i dag kan vi se i terrenget at skansene lå omtrent som avmerket på kartet.

Per Erik og Siv Tove Andersson går langs
Kongeveien i området som på folkemunne
 kalles for Forpostbakkene.

En annen liten detalj på kartet viser at et stykke foran hovedskansen, helt ned mot Kongeveien, gikk det palisadeverk. Om dette er forpoststillingene til de norske soldatene, kan ikke sies med sikkerhet. Hvis det var det, lå disse i området der vi i dag finner Griserud gård. De militære rapportene forteller at noen av de norske soldatene flyktet inn i hovedstillingene, da de oppdaget hvor mange svenske dragoner som gikk til angrep. Hvis så var tilfelle, kunne det ikke være så langt mellom forpoststillingene og de bakenforliggende hovedstillinger. Dessuten fikk de som var igjen på forpoststillingene forsterkninger av tre infanterikompanier. Noe som understreker at forpoststillingene ikke kunne være for langt foran.

Mat til 4000 soldater

Paradisbakkene fra Tranby og ned mot Bragernes
og Drammensfjorden.

I følge de militære rapporter, var det rundt 4000 soldater forlagt på Gjellebekk skanser. Vi henter fra John Willy Jacobsens artikkel om situasjonen:
I denne usikre krigssituasjonen skulle det sørges for mat og forsyninger til flere tusen soldater ved Gjellebekk og Gjellum (der det lå en sikringsstyrke). Slottsloven (som var datidens regjering i Norge) sendte straks ordre til befolkningen i Bragernes og Strømsø om å bake brød og brygge øl. Kort tid etter ble meldingen også gitt til bondeallmuen i Lier, Eiker, Sande og Skoger og til borgerskapet i Svelvik og Holmestrand om å skaffe ”alle slags ædende og drikkendes vare”.
Men det var ikke nok å skrive ordrer. Hvem skulle organisere alt dette og løse de mange praktiske spørsmålene som meldte seg? Det ble en umulig oppgave for Slottslovens medlemmer som hadde andre oppgaver i hærens tjeneste. Forsyningstjenesten 

Paradisbakkene var bratte og hadde stor trafikker
med forsyningstjenesten for rundt 4000 soldater
 på Gjellebekk. Disse måtte få mat og drikke. 

sviktet. Soldatene sultet og led under sterk kulde. ”Ei blot den gemene Mand, men endog Officerer bekjendte, at de i nogle Dage ei havde smagt Brød i sin Mund”, skrev biskop Deichmann i et brev. Nøden førte til at flere stjal mat fra gårdene. Til slutt grep visestattholder Krag inn og ga fire kjøpmenn fra Bragernes fullmakt til å lede forsyningstjenesten: brødrene Otto og Gabriel von Cappelen, Søren Hansen Lemmich og Peder Buch.
Nå kom det fortgang i organiseringen. Kommisjonen ga melding til alle som skulle bake brød og brygge øl at de som manglet korn, malt eller humle, skulle melde fra og bli henvist til den kjøpmannen der varene kunne hentes. Brødet ble bakt som stomp som veide 3 á 4 pund, eller lefse. Smør, ost og kjøtt ble kjøpt kontant på bondegårder i Lier, Eiker, Skoger, Sande m. fl. Men kjøttet tok slutt, og bøndene ville nødig slakte dyrene sine. Da utstedte Slottsloven en befaling om at det skulle påbys slakting av ett naut og to sauer på hver fullgård. Det førte fram. Til soldatenes daglige rasjon hørte også brennevin og tobakk.
I Søren Lemmichs store sjøbu ble det opprettet lager. Dag og natt var folk til stede der for å ta i mot varepartiene som strømmet inn. Hver morgen møtte 50 hester fra Lier og Eiker utenfor sjøbua for å kjøre dagens sending opp til soldatene ved Gjellebekk og Gjellum. 

Stor interesse for lokalhistorien

Denne boka kan du kjøpe
på Asker museum, eller
Ved å ta kontakt med Siv
Tove Tangerud Andersson.

Til hjelp i forbindelse med hva som skjedde mandag 23. mars i 1716 har vi støttet oss mye til omtrent den eneste boken som finnes om disse hendingene. Boken er skrevet av Siv Tove Tangerud Andersson. Der har hun bl.a. i samarbeid med Forsvarsmuseet og undersøkelser gjort av fagfolk fra Forsvarsbygg - Nasjonale festningsverk framskaffet det lille vi vet om skansene i dag. Utover det som har gått på folkemunne.
Både Siv Tove Andersson og hennes mann Per Erik har stor interesse for de lokalhistoriske begivenheter som skjedde i både Asker- og i Tranbyområdet i 1716. Dessuten forteller boken om 300-års markeringen som ble gjennomført i 2016 av en rekke samarbeidende parter i Lier.
Per Erik forteller at han har vokst opp på Brendsrud gård, ikke så langt fra kommunegrensen mellom Asker og Lier. Da han var gutt, var han en del ganger rundt på Gjellebekk-området og så en del oppbygde murer i terrenget. I mellomtiden har industrien tatt "store jafs" av området, og flere skanser har gått tapt, mener han.