Episode 5: Brevene som aldri kom fram

Asker og Bærum historielags vandring i
fotsporene til de svenske dragoner.

Da har vi nå kommet til nest siste program i vår serie om da den svenske kong Karl den 12. Vi har hørt om da 600 karolinske dragoner kom til Ravnsborg gård og hvordan de forsøkte et sjokk-angrep gjennom Asker og mot Gjellebekk skanser. Og vi har hørt om hvordan de ble slått tilbake.

Men det kan vi slå fast: Karl den 12. var ikke blant dem som ga seg lett!

I dette programmet skal vi bevege oss tilbake i historien og følge Karl 12s soldater – ikke bare på Ravnsborg, men også der de lå i skyttergravene like utenfor murene som omkranser Akershus festning. Og vi skal her få et innblikk i hva de tenkte, og hvilke følelser de hadde der de lå i skyttergravene.
Vil du høre programmet, kan du gå inn på lenken under:

Del 5: Brevene som aldri kom fram

Brevene som aldri kom fram

Like under Akershus festnings kraftige murer
lå Karl XII soldater og ble beskutt av både
kanoner og skarpskyttere. 

Og nettopp det at svenskekongen ikke ga opp sine mål så lett, var noe de svenske soldatene fikk merke.
Det kan vi lese av de brev mange av hans menn sendte hjem.
For Karl 12. mente det var viktig for en god moral blant soldatene at de både kunne få brev hjemmefra og hadde muligheten til å sende hilsninger til de hjemme. De hadde faktisk en fungerende feltpost-tjeneste.
Svenskekongens problem var at veldig mange av feltpostens kurerer ble skutt av nordmennene, brevene tatt og sendt til den militære ledelsen i både Norge og i København. Dette for at ledelsen skulle sjekke om det var interessant informasjon om svenskenes videre planer.
Faktisk ligger det noen tusen slike brev i Riksarkivet i København i dag, som forteller om de svenske soldaters tanker.

Hva fortalte brevene?

Den svenske historiker og forfatter
Peter Ullgren har lest mange av
brevene svenskekongens soldater
sendte hjem.

Så hva fortalte disse brevene?
Vi må anta at de fleste menige soldater visste lite om kongens planer og strategier. Faktisk fortalte kongen lite om sine planer videre – heller ikke til sine generaler, noe som ble et stort problem.
Den svenske historiker og forfatter Peter Ullgren har besøkt Riksarkivet i København og gått gjennom noen av de mange brevene fra svenske soldater som finnes der.

Det framgår av brevene - både fra offiserer og fra soldater - at det begynner å bre seg en krigstretthet i hæren.

Vi leser om en stadig økende krigstretthet blant de svenske både menige soldater og offiserer. I flere brev fra høyere offiserer ser vi en økende tvil om kongens prosjekt lar seg gjennomføre.

Et eksempel er et brev fra generaladjutant Thure Gabriel Bielke, som hadde vært nestkommanderende i den seks hundre mann store styrken på Ravnsborg, og fra Ravnsborg skriver han brev.
Han gikk mer rett på sak. Som flere andre var han opprørt og dypt bekymret over hærens sterke marsjer, som plaget mannskapet hardt og presset mange til det ytterste.
Fra Ravnsborg sendte han to brev til sin mor – baronesse Eva Horn – og spesielt det andre brevet er verd å se nærmere på:

…..Hvor lenge dette levenet kommer til å pågå, vet bare Gud. Men jeg frykter at om han ikke hjelper oss, kan dette bli et nytt Poltava…..

Han hadde deltatt i kongens nederlag der på slettene i Ukraina, og visste hva han snakket om.