Episode 6: Karl XII flykter tilbake til Sverige

Murene på Akershus festning ruvet godt over datidens hus i Christiania.

I en hel måned forsøkte Karl XII å ta Akershus festning og få has på den norske hæren på Gjellebekk.

Historiker Terje Harald Holm ved en kanon
av typen man brukte på festningen i 1716.

Men det er ingen grunn til å tro at han satt rolig i sitt hovedkvarter og ventet på at nordmenne på festningen skulle gi opp.

Enkelte soldater, som lå i fremste linje, forteller om at kongen enkelte dager red fram og tilbake foran soldatene og mellom kanon- og geværkuler fra festningen. Det går rykter om at han red ut til Ravnsborg og mot Gjellebekk-skansene for å vurdere mulighetene for angrep.
Det er ingen i dag som kan bevise noe slikt, men usannsynlig er det ikke. Karl XII var en «hands-on» hærfører. I stedet som man gjør i dag, holde seg bak for å skaffe den store oversikten over situasjonen, var han stort sett å finne i fronten. og nettopp det ble jo til slutt hans bane.

Så, vil du høre dette programmet, kan du gå inn på lenken under:

Del 6: Svenskekongen rømmer landet

Tok over en åpen by

Akershus festning var i 1716
mindre enn den er i dag. Dessuten
lå byens hus tett innpå murene.

Da de svenske armégruppene kom inn i Christiania, grupperte seg først i området på høyden ved gamle Aker kirke. Når kongen, noe senere, kom inn i byen, finner han et egnet hovedkvarter i et hus nede på Vaterland nærmere festningen. Det var i det som het Store Vognmannsgate, som lå der vi finner Oslo Spektrum i dag. Gjennom de mange brev svenske soldater sendte hjem, framgår det klart at de var redd for både kanon- og geværkuler fra festningen. Det hadde de grunn til.
Historien forteller at mange svenske soldater ble skutt av skarpskyttere fra festningen. Her snakker vi om munnladningsgeværer – altså det mange kaller muskedundere. Disse hadde helt runde kuler og geværene hadde ikke rifler i løpet.

Så hvor langt gikk egentlig en slik kule? På hvilken avstand kunne en god skytter være sikker på at han traff det han siktet på? Da Karl XII ble skutt på Fredriksten, var han i en skyttergrav bare rundt 160 meter fra festningsmurene. Med andre ord er det grunn til å tro at de svenske skyttergravene ikke var spesielt langt unna murene på Akershus festning.

Vi har ikke funnet noe godt svar på hvor langt skarpskytterne skjøt i 1716 enn at det i dag finnes skytterklubber som driver med skarpskyting av slike våpen. Der brukes 50 meter som avstand. Det er ikke langt og selv om vi dobler denne avstanden, så kan ikke de svenske soldatene ha ligget spesielt langt fra murene på festningen.

Kongens flukt tilbake til Sverige

Historiker Tom Andersen inne i borggården på
den gamle middelalderfestningen. Inngangen
til festningen er på hans venstre side.

I begynnelsen av april patruljerer Tordenskjold med sine skip langs kysten av Bohuslän. Den svenske marinen forsøker å komme Karl XII til unnsetning med kanoner og ammunisjon. Det går dårlig og de må gjemme seg i Dynekilen.

Den 6. april seiler Tordenskjold inn til Holmestrand og landsetter en fortropp med offiserer og underoffiserer. Disse tar seg opp til general Lützow på Gjellebekk.

Den 17. april ble 4 000 norske soldater satt i land i området mellom Moss og Fredrikstad.

Den 600 mann store styrken på Ravnsborg får den 23. april ordre om å trekke tilbake til Christiania.

General Lützow får vite dette dagen etter.

Den 25. april tar de norske styrkene raskt over Moss, og gjenværende svenske soldater i området trekker seg raskt unna. Samtidig setter den norske hæren på Gjellebekk seg i bevegelse og 4 000 soldater marsjerer gjennom Asker mot Christiania. De stopper ved Lysaker, der de svenske troppene har brent brua.

I Jomfrutårnet var middelalderfestningen finner
vi hovedporten inn til festningen.

I løpet av natten til 30. april forlater svenskekongen og hans soldater Christiania, mens de norske soldatene rykker inn fra Lysaker – der de hadde ligget og ventet. Alt tyder på at kongen fryktet et angrep av de dansk-norske fra tre kanter.

Det må nevnes at da svenskene rykket ut av Christiania, ville kongen være med i baktroppen, siden han fryktet at general Lützows tropper kunne komme til å angripe. Han måtte faktisk "lures" av sine generaler til å gå i fronten mot Sverige. De var redd han kunne bli skutt hvis baktroppen ble angrepet. Svenskene kom seg over Glomma ved Onstadsund ved Spydeberg, med både konge og soldater.

Som tidligere nevnt var ikke svenskekongen den som ga seg. På sin vei tilbake til Sverige ville han gjerne ta Fredriksten. Noe vi vet i dag ikke gikk.